Ep. 149 - Partiprøven: Sosialistisk Venstreparti

Kort oppsummering

SV ligger ideologisk nær Rødt, men med en viktig forskjell: Partiet søker reformer innenfor parlamentarismen heller enn revolusjon. Det gjør SV mildere i metode, men ikke grunnleggende forenlig med kristen tro. Partiet springer ut av sosialistiske, feministiske og materialistiske strømninger, og programmet bærer tydelig preg av maktkritikk, normoppløsning og et menneskesyn som kolliderer med Bibelen.

Hovedkritikken samles rundt kjønn, seksualitet, familie, abort, skole og trosfrihet. SV vil ha normkritisk og skeivt inkluderende undervisning, kjemper mot heteronormativitet, støtter radikal abortpolitikk og forbud mot konverteringsterapi. Selv om partiet kan ha sosialpolitikk kristne instinktivt liker, kan ikke billigere barnehage eller økt barnetrygd veie opp for en ideologi som angriper skaperordningen.

Nær Rødt, men innenfor systemet

Vi begynner med å plassere SV i forhold til Rødt. På en enkel høyre-venstre-skala ligger SV litt til høyre for Rødt, men skalaen er ikke alltid presis nok. Den viktigste forskjellen er metode. Rødt bærer en revolusjonær arv tydeligere, mens SV arbeider gjennom parlamentariske reformer.

Det betyr at SV ikke er like eksplisitt systemomveltende som Rødt. Men i menneskesyn, seksualpolitikk, abort og normoppløsning står partiet i mye av den samme retningen.

For kristne er dette viktig. Mildere metode kan gjøre et parti mer spiselig på overflaten, men det gjør ikke ideologien sann.

Fra Sosialistisk Folkeparti til SV

Historisk springer SV ut av Sosialistisk Folkeparti, som brøt ut av Arbeiderpartiet på 1960-tallet, blant annet i spørsmål om NATO, USA og atomvåpen. I 1975 ble SV en sammensmelting av sosialistiske og feministiske bevegelser.

Denne historien preger partiet. SV har alltid vært en venstresidekritikk av Arbeiderpartiet, mer ideologisk, mer aktivistisk og mer villig til å utfordre etablerte normer.

Dermed blir SV et hjem for mennesker som vil endre samfunnet gjennom maktkritikk, likestillingskamp, feministisk analyse og sosialistiske virkemidler.

Materialistisk menneskesyn og interseksjonell logikk

SVs språk er gjennomsyret av strukturer, makt, klasse, kjønn, etnisitet og undertrykkelse. Noe av dette kan peke på reelle problemer. Urett finnes, og kristne skal ikke være blinde for fattigdom, forskjellsbehandling eller maktmisbruk.

Problemet er den underliggende virkelighetsforståelsen. Når mennesket primært forstås gjennom grupper, maktposisjoner og strukturell konflikt, forsvinner syndens dypere problem og menneskets verdi som Guds bilde.

Interseksjonalitet blir en videreføring av marxistisk klasseanalyse, bare delt opp i flere lag. Det gir en permanent kamp mellom grupper, ikke en kristen forståelse av synd, forsoning, ansvar og nåde.

Abort til uke 22

SVs abortpolitikk er en av de tydeligste grunnene til at partiet ikke kan anbefales. Partiet ønsker selvbestemt abort til uke 22, og står dermed i den mest radikale enden av norsk politikk.

For kristne er dette uforenlig med menneskeverdet. Barnet i mors liv er skapt i Guds bilde. Det får ikke verdi gradvis etter hvert som samfunnet anerkjenner det. Derfor er abort ikke bare en vanskelig helsesak, men et spørsmål om liv og død.

Et parti som vil utvide abortretten så langt, kan ikke være et kristent valg, uansett hvilke andre gode sosiale ordninger det foreslår.

Normkritisk og skeivt inkluderende skole

SV skriver rett frem at undervisning i kjønn og seksualitet skal være kunnskapsbasert, normkritisk og skeivt inkluderende. Dette høres kanskje teknisk ut, men innholdet er ideologisk.

Normkritikk betyr i praksis kritikk av den bibelske og historiske normen: mann og kvinne, ekteskap, familie, barn, kropp og seksualitet innenfor Guds rammer. Skeivt inkluderende undervisning betyr ikke bare at elever skal behandles med verdighet, men at et bestemt syn på kjønn og seksualitet skal normaliseres.

Det er også en logisk spenning i formuleringen. Kunnskapsbasert undervisning om kjønn må begynne med at det finnes to biologiske kjønn. Men dette kolliderer raskt med kravet om å bekrefte skeiv teori.

Angrepet på heteronormativiteten

SVs kritikk av heteronormativitet er egentlig en kritikk av den bibelske familieforståelsen. At mann og kvinne får barn sammen og at dette er samfunnets grunnleggende familieform, omtales som en norm som må problematiseres.

Kristne mener motsatt. Familien med mor, far og barn er en del av skaperordningen. Det betyr ikke at alle liv blir slik, eller at mennesker utenfor dette skal behandles dårlig. Men normen er ikke undertrykkelse. Den er god.

Når SV vil oppløse normen, bidrar partiet til å svekke den rammen barn, familier og samfunn trenger.

Familieoppløsning som løsning

SVs samfunnsanalyse ser ofte familien som en arena for ulikhet, makt og begrensning. Derfor blir staten, skolen og velferdsordningene stadig viktigere for å frigjøre mennesker fra tradisjonelle avhengigheter.

Men kristent sett er familien ikke et problem som først og fremst må avlastes av staten. Familien er en gave og en grunnstruktur. Problemet i samfunnet er ikke at familien har for stor plass, men at familien allerede er svekket.

Når farløshet, rotløshet og familieoppløsning preger så mange liv, blir det absurd å fremstille kjernefamilien som hovedproblemet.

Konverteringsterapi og trosfrihet

SVs støtte til forbud mot konverteringsterapi er også alvorlig. Problemet er ikke at kristne skal forsvare tvang, manipulasjon eller overgrep. Slike ting skal avvises. Problemet er at lovgivningen kan ramme kristen forkynnelse, sjelesorg og veiledning til mennesker som ønsker å leve i tråd med Bibelen.

Hvis en kristen ikke lenger kan be om hjelp til å leve seksuelt avholdende, eller få veiledning om omvendelse og helliggjørelse, er trosfriheten reelt truet.

SVs politikk gjør klassisk kristen seksualetikk til et problem staten må beskytte mennesker mot. Det er dypt alvorlig.

Sosialpolitikk som ikke kan veie opp

Vi anerkjenner at SV har saker som kan høres sosialt gode ut: økt barnetrygd, billigere barnehage, omsorg for fattige og fokus på ulikhet. Kristne skal ikke være kalde for slike hensyn.

Men gode sosiale tiltak kan ikke veie opp for et menneskesyn som bryter med Bibelen. Man kan ikke kjøpe seg fri fra abortpolitikk, kjønnsideologi og familieoppløsning med økonomiske støtteordninger.

Et kristent verdihierarki må holde fast på hva som er mest grunnleggende.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at SV er mildere enn Rødt i metode, men fortsatt uforenlig med klassisk kristen tenkning i de viktigste sakene.

Partiet står for abortpolitikk, normkritikk, kjønnsideologi, familieoppløsning og en sekulær forståelse av moral som kristne ikke kan støtte. Sosial omsorg er viktig, men den kan ikke frikoble seg fra sannheten om mennesket. Derfor er SV ikke et forsvarlig valg for kristne som vil stemme i tråd med Bibelen.