Ep. 150 - Partiprøven: Miljøpartiet De Grønne

Kort oppsummering

Miljøpartiet De Grønne fremstår utad som et parti for klima, natur og forvalteransvar, men vurdert kristent blir bildet langt mørkere. Vi ser et parti der miljøengasjementet kobles til sosialistiske, internasjonalistiske, interseksjonelle og verdiliberale strømninger. Resultatet er ikke bibelsk skapelsesforvaltning, men en ideologi der jorden opphøyes, mennesket devalueres og kristen forståelse av liv, familie, kjønn og seksualitet brytes ned.

Hovedkritikken er at MDG ikke klarer å holde sammen omsorg for skaperverket og respekt for mennesket som Guds bilde. Partiet vil verne natur, dyr og økosystemer, men støtter samtidig abort og radikal normoppløsning. De taler om iboende verdi, men svikter barnet i mors liv. De taler om klimaansvar, men åpner for en politikk som krever sterk statlig styring og ideologisk tvang. Derfor lander vurderingen tydelig: En kristen kan ikke med integritet støtte MDG.

Grønt ytre, rød ideologisk understrøm

Vi begynner med å plassere MDG i forhold til SV og Rødt. MDG er ikke et sosialistisk parti på helt samme måte, og økonomisk kan det være vanskeligere å plassere dem nøyaktig. Men i kultur, verdier og virkelighetsforståelse ligger partiet langt til venstre.

MDG omtaler seg som feministisk og interseksjonelt, og partiet henter mye fra samme undertrykt/undertrykker-logikk som preger radikal venstreside. Det grønne er fronten utad, men under ligger en bredere ideologisk pakke: normkritikk, identitetspolitikk, internasjonalisme, radikal seksualpolitikk og sterk statlig styring.

Derfor er det for enkelt å kalle MDG bare et miljøparti. Klima og natur er inngangen, men pakken de tilbyr er langt større.

Skaperverk eller erstatningsgud

Kristne skal ta vare på skaperverket. Det er ikke valgfritt. Jorden er Guds skaperverk, og mennesket er satt til å forvalte, dyrke og vokte. Derfor kan vi ikke avvise miljøansvar bare fordi miljøbevegelsen ofte er ideologisk forvirret.

Men MDGs miljøforståelse tenderer mot noe annet enn kristen forvaltning. Når jorden, naturen og økosystemet får nærmest hellig status, mens mennesket fremstilles som en trussel, er vi på vei inn i en panteistisk eller anti-human retning.

Den kristne troen sier at skaperverket er godt, men ikke guddommelig. Mennesket er en del av skaperverket, men har en unik verdighet fordi vi er skapt i Guds bilde. MDGs ideologiske miljø kan lett snu dette på hodet: Jorden blir hellig, mennesket blir problemet.

Når mennesket blir parasitten

Vi presiserer at ikke alle i MDG ønsker menneskets utryddelse eller deler de mest ekstreme klimaaktivistenes tanker. Men MDG er et naturlig hjem for en bevegelse der slike ideer finnes: mennesket som parasitt, industrien som synd, befolkning som problem og økonomisk aktivitet som ødeleggelse.

Når klimafortellingen blir apokalyptisk uten Gud, blir virkemidlene også farligere. Hvis mennesket er hovedtrusselen mot planeten, blir det nærliggende å tenke at menneskelig frihet, familieliv, fruktbarhet og økonomisk virksomhet må kontrolleres hardt.

Dette er dypt fremmed for kristen tro. Problemet er ikke mennesket som sådan. Problemet er synd. Og løsningen er ikke å devaluere mennesket, men å føre mennesket tilbake til Gud, forvalteransvar og sann orden.

Dyrevern, Peter Singer og menneskeverdets sammenbrudd

MDGs dyrevern åpner for en viktig diskusjon. Kristne skal ikke være likegyldige til dyr. Guds skaperverk skal behandles med omsorg. Men når dyrevern kobles til ideologier som person-teori og speciesism, får vi et alvorlig problem.

Peter Singers tenkning kan føre til at enkelte dyr får høyere moralsk status enn enkelte mennesker, for eksempel ufødte barn, sterkt funksjonshemmede eller eldre med svekket bevissthet. Da er ikke lenger menneskeverdet ukrenkelig. Det blir gradert etter evner, bevissthet eller funksjon.

Her kolliderer MDGs idéverden med kristen tro. Mennesket har ikke verdi fordi det er nyttig, ønsket eller avansert. Mennesket har verdi fordi det er skapt i Guds bilde.

Abort avslører hykleriet

Abortspørsmålet avslører bruddet tydeligst. MDG kan snakke varmt om små og store skapninger, truede arter og sårbare økosystemer, men støtter samtidig abort. Da blir språket om iboende og ukrenkelig verdi hult.

Hvis barnet i mors liv er et menneske, er abort ikke bare et politisk spørsmål. Det er drap på det mest sårbare mennesket. En kristen må ønske et samfunn uten abort. Ikke bare færre aborter som et pragmatisk mål, men en dyp moralsk erkjennelse av at ufødt liv skal vernes.

Derfor blir MDGs kombinasjon av naturvern og abortstøtte grovt selvmotsigende. Man kan ikke samtidig løfte skaperverket høyt og krenke mennesket på det punktet der mennesket er mest forsvarsløst.

Norges mest woke parti

I spørsmål om kjønn, seksualitet og familie fremstår MDG som Norges mest woke parti. Partiet støtter Pride, transideologi, normkritikk, interseksjonalitet og et syn på seksualitet der samtykke mellom voksne blir den nærmest eneste moralske grensen.

Kristen tro sier noe helt annet. Kroppen betyr noe. Kjønn er skapt. Ekteskapet er en pakt mellom mann og kvinne. Seksualitet er ikke et råmateriale individet kan forme fritt, men en gave Gud har gitt innenfor rammer.

MDGs politikk bryter dermed ikke bare med konservative preferanser. Den bryter med en 2000 år gammel kristen og jødisk forståelse av familie, ekteskap, barn, kropp og seksualitet.

Palestina, internasjonalisme og merkelige allianser

Vi legger merke til MDGs tydelige Palestina-aktivisme og internasjonalistiske profil. Partiet finner ofte fellesskap med bevegelser som står langt fra kristen tro, og som kan være sterkt antikristelige i både språk og agenda.

Det slående er hvordan radikal islam, Pride-bevegelse, klimaaktivisme og venstreradikal internasjonalisme kan finne felles markører. På papiret burde disse bevegelsene krasje kraftig, men de samles ofte i motstand mot vestlig kristen arv, Israel-sympati og klassisk moral.

Kristne kan ikke støtte alt Israel gjør politisk, men vi har en teologisk og historisk forbindelse til jødefolket, Bibelen og frelseshistorien som gjør at vi må være våkne for antikristelige strømninger forkledd som internasjonal rettferdighet.

Økososialisme og maktens virkemidler

MDGs politikk for å stanse olje- og gassproduksjon innen 2035 er så radikal at den i praksis vil kreve enorm statlig styring. Selv om partiet ikke nødvendigvis sier at de vil omstyrte samfunnet, vil målene kreve tvang, reguleringer, økonomiske inngrep og dyptgripende endringer i folks liv.

Dette ligner økososialisme: miljøfortellingen brukes til å rettferdiggjøre sterk politisk kontroll. Jo mer apokalyptisk klimafortellingen blir, desto lettere blir det å akseptere ekstreme virkemidler.

Kristne må være kritiske til slik maktbruk. Vi tror på ansvar, forvaltning og vern, men ikke på ideologisk tvang der staten omformer samfunn, økonomi, familier og liv etter en sekulær frelsesfortelling.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at MDG tilbyr en grønn fortelling som ved første øyekast kan ligne kristent forvalteransvar, men som i praksis bryter med kristent menneskesyn, moral og skapelsesforståelse.

Å ta vare på jorden er godt. Å opphøye jorden over mennesket er galt. Å vise omsorg for dyr er godt. Å støtte abort er ondt. Å snakke om bærekraft er ikke nok hvis man samtidig oppløser familie, kjønn og seksualmoral. Derfor er konklusjonen klar: MDG er uforenlig med et bibelsk verdensbilde.