Ep.92 - Sigmund Freud - Fra seksualitet til identitet

Kort oppsummering

Vi starter en serie om tenkere som har formet den seksuelle revolusjonen, og begynner med Sigmund Freud. Ikke fordi alt i dagens seksualitetsforståelse kan legges på Freud, men fordi han åpner en dør: Seksualitet begynner å forstås som noe dypt i mennesket, ikke bare som handling, drift eller synd. Hos Freud blir seksualiteten en nøkkel til personligheten, psykologien og identiteten.

Dette er avgjørende for vår tid. I 2024 tenker mange at seksualiteten er den du er. Derfor blir Pride-flagg, seksuell identitet, konverteringsterapi-debatter og skolemarkeringer forstått som spørsmål om menneskers eksistens og verdighet. Vi svarer med en kristen identitetsforståelse: Seksualitet er ikke ubetydelig, men den er ikke vår dypeste identitet. Vi er skapt av Gud, mann og kvinne, kalt til å være Guds barn, og vår identitet kommer utenfra, fra Skaperen og Frelseren, ikke innenfra fra skiftende drifter.

Hvorfor vi begynner med Freud

Juni og Pride-måneden gjør det nødvendig å gå dypere enn enkeltsaker. Vi har snakket mye om den seksuelle revolusjonen, men vil nå se på tankegodset som tok oss dit. Freud er et naturlig startpunkt, selv om vi kunne gått lenger tilbake. Han er ikke hele forklaringen, men han er en viktig døråpner.

Vi avgrenser tydelig. Dette er ikke en full gjennomgang av Freud, psykoanalysen eller hele psykologiens historie. Vi er opptatt av den delen av Freud som har betydning for kulturkrigen: forståelsen av seksualitet, identitet, undertrykkelse og psykisk helse.

Freud har påvirket mye mer enn man ofte tenker. Selv når konkrete teorier er forkastet eller kritisert, har grunnfølelsen satt seg: Mennesket må forstås innenfra, gjennom drifter, begjær, barndom, psykologi og særlig seksualitet.

Seksualiteten som dypeste drivkraft

Freuds store kulturelle betydning er at han plasserer seksualiteten helt dypt i mennesket. Han mente seksualdriften var en grunnleggende drivkraft i menneskelig adferd, og at personligheten formes gjennom seksuelle stadier i barndommen. Han seksualleste mennesket på en måte som var ny og radikal.

Denne koblingen mellom seksualitet og personlighet åpner døren for at seksualiteten senere kan bli identitet. Hvis seksualiteten er det dypeste i meg, blir det ikke lenger bare noe jeg gjør. Det blir noe jeg er. Da blir det å begrense seksualiteten opplevd som å begrense meg.

Det er her vår tids språk blir forståelig. "Jeg er homofil", "jeg er bifil", "jeg er min seksuelle identitet" gir mening innenfor en virkelighetsforståelse der seksualitet ikke primært er handling, men identitet. Den forståelsen er ikke evig. Den har en historie.

Fra handling til identitet

Vi peker på at mennesker ikke alltid har tenkt slik. Tidligere ble seksuelle handlinger i større grad forstått som handlinger. Man kunne gjøre noe, begjære noe eller synde seksuelt, uten at handlingen dermed definerte hele identiteten.

Bibelen snakker også slik. Når Bibelen omtaler det vi i dag ofte kaller homofili, beskriver den menn som ligger med menn, eller kvinner som brenner i begjær etter hverandre. Den omtaler handlinger og begjær i forhold til Guds rammer, ikke en identitetskategori som mennesket må bekrefte for å bli helt.

Dette betyr ikke at seksualitet er uviktig. Den seksuelle handlingen er tvert imot kraftfull og alvorlig. Men vår tid har gjort noe merkelig: Den har senket alvoret i seksuelle handlinger, som om sex bare er fysisk, samtidig som den har opphøyet seksuell identitet til noe hellig. Kristen tro gjør nesten det motsatte: Sexhandlingen er alvorlig, men tiltrekningen er ikke din identitet.

Undertrykkelse som moderne dogme

Freud bidrar også til tanken om at undertrykkelse av seksuelle impulser skader mennesket. Dette ligger under mange moderne debatter, inkludert konverteringsterapi, Pride, selvrealisering og psykisk helse. Hvis seksualiteten er dypest i meg, og hvis undertrykkelse av seksualiteten gjør meg syk, da blir kristen seksualmoral per definisjon skadelig.

Her må kristne avsløre premisset. Alle er enige om at noen impulser må undertrykkes. Hvis et menneske er tiltrukket av barn, sier selv vår kultur at det ikke kan leves ut. Hvis noen har destruktive lyster, må de ikke bekreftes som identitet. Spørsmålet er derfor ikke om noe skal undertrykkes, men hvilke rammer som er sanne og gode.

Vårt svar er at Gud har satt rammer for seksualiteten. Disse rammene er ikke skadelige. De er gode. Det er ikke undertrykkelse å si nei til synd. Det er kjærlighet å vise mennesker veien inn i Guds orden.

Pride-flagget og anerkjennelse av eksistens

Freuds arv hjelper oss å forstå hvorfor Pride-flagget på skoler blir så ladet. Når noen sier at barn må se flagget for å føle seg trygge, handler det om at flagget antas å anerkjenne deres identitet og eksistens. Men det gir bare mening hvis seksualiteten er den du er.

Hvis seksualitet primært er handling, drift eller begjær som må vurderes moralsk, blir flagget noe annet. Da er det ikke bare en varm velkomst. Da er det en bekreftelse av en bestemt seksualitetsforståelse.

Dette forklarer også hvorfor det knaker i hodene på folk når vi sier at seksualitet ikke er identitet. Premisset sitter så dypt at mange knapt kan forestille seg et annet språk. Men kristne må nettopp tilby et annet språk.

Identitet før og nå

Vi snakker om hvordan identitetsmarkører har endret seg historisk. Familie, slekt, sted, nasjon, klasse, yrke og religion har tidligere formet menneskers selvforståelse sterkt. Det betyr ikke at alt dette var bibelsk sunt. Men det viser at vår tids indre, seksuelle identitetsforståelse ikke er selvsagt.

Globalisering, teknologi, individualisering og oppløsning av gamle fellesskap har gjort at mennesker leter etter identitet andre steder. Da blir seksualitet, kjønn, følelser og indre opplevelser ekstremt viktige. Identiteten kommer innenfra, og mennesket må finne den, uttrykke den og kjempe for at andre bekrefter den.

Vi mener dette er en oppskrift på psykisk uhelse, særlig for barn. Å lære barn at vi må gå inn i egne seksuelle drifter og lyster for å finne ut hvem de er, er farlig. Behovet for identitet er dypt, men svaret finnes ikke i seksuell selvgransking.

Kristen identitet kommer fra Gud

En kristen forståelse av identitet går dypere. Vi er skapt av Gud. Vi er skapt som mann og kvinne. Vi er elsket av Gud. Jesus døde for oss. Den som tror, er Guds barn og borger av Guds rike. Identiteten vår kommer utenfra, fra Gud, ikke innenfra fra egen opplevelse.

Dette betyr at identiteten ikke trenger å kjempes frem på samme måte. Den må mottas. Den er gitt. Den trues ikke av samfunnsklasse, hudfarge, nasjonalitet, seksuell tiltrekning eller følelser. Alle slike ting kan ha betydning, men de er ikke det dypeste.

Selv kjønn, som vi snakker mye om, er ikke det aller dypeste. Det er en virkelig og viktig del av identiteten, fordi Gud skapte oss som mann og kvinne. Men dypest sett er mennesket definert av Gud. Enten vi er i Kristus eller ikke, står vi først og fremst foran Skaperen.

Hva står igjen

Freud hjelper oss å se at vår tids seksualitetsforståelse ikke bare kom dalende ned fra himmelen. Den har røtter. Han åpner døren for å tenke at seksualitet er det dypeste i mennesket, at undertrykkelse er skadelig, og at identitet må forstås gjennom drift og psykologisk indre liv.

Det som står igjen for oss, er å avsløre dette premisset og løfte en bedre identitet. Vi er ikke vår seksualitet. Vi er ikke våre tiltrekninger. Vi er ikke selvskapte indre prosjekter. Vi er skapt av Gud, kalt til Kristus, og først når identiteten hviler der, kan seksualiteten få sin rette plass.