Til arkivet
Ep. 9711. juli 2024

Ep.97 - Alfred Kinsey: Normalisering av alle seksuelle uttrykk

Episodebeskrivelse

Vi fortsetter serien om premissleverandører for den seksuelle revolusjonen med Alfred Kinsey, biologen og sexologen som studerte menneskelig seksualitet nesten som man studerer dyreadferd. Kinsey blir viktig fordi han bidrar til å flytte seksualiteten ut av moralens rom og inn i et tilsynelatende nøytralt, biologisk og statistisk rom. Når seksuell adferd bare kartlegges som adferd, blir normalisering fort resultatet.

Kinsey-skalaen gjør seksualitet til et spekter, og rapportene hans bidrar til å gjøre et bredt felt av seksuelle uttrykk mer tenkbare, mer omtalte og mer normale. Vi anerkjenner at menneskers tiltrekning kan være komplisert og flytende i den forstand at syndige begjær kan rette seg mot mye forskjellig. Men vi avviser Kinseys dypere premiss: at seksualitet kan forstås uten objektivt rett og galt. Hvis seksualiteten ikke rammes inn av Gud, flyter den ut. Og når den flyter ut, mister samfunnet evnen til å begrunne grensene sine.

Kontakt oss på post@kulturkrigen.no. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Sammendrag

Sammendrag og oppsummering er laget av KI og kan inneholde feil.

Kort oppsummering

Vi fortsetter serien om premissleverandører for den seksuelle revolusjonen med Alfred Kinsey, biologen og sexologen som studerte menneskelig seksualitet nesten som man studerer dyreadferd. Kinsey blir viktig fordi han bidrar til å flytte seksualiteten ut av moralens rom og inn i et tilsynelatende nøytralt, biologisk og statistisk rom. Når seksuell adferd bare kartlegges som adferd, blir normalisering fort resultatet.

Kinsey-skalaen gjør seksualitet til et spekter, og rapportene hans bidrar til å gjøre et bredt felt av seksuelle uttrykk mer tenkbare, mer omtalte og mer normale. Vi anerkjenner at menneskers tiltrekning kan være komplisert og flytende i den forstand at syndige begjær kan rette seg mot mye forskjellig. Men vi avviser Kinseys dypere premiss: at seksualitet kan forstås uten objektivt rett og galt. Hvis seksualiteten ikke rammes inn av Gud, flyter den ut. Og når den flyter ut, mister samfunnet evnen til å begrunne grensene sine.

Kinsey som biolog og sexolog

Alfred Kinsey var biolog, professor i entomologi og zoologi, og senere sexolog. Det preger måten han nærmer seg menneskelig seksualitet på. Han studerer mennesker litt slik man studerer dyr: Hva gjør vi? Hvor ofte gjør vi det? Hvilke variasjoner finnes? Hva kan kartlegges?

Denne innfallsvinkelen kan se nøktern ut. Vi er ikke imot forskning på menneskelig seksualitet i seg selv. Men spørsmålet er alltid hvilket menneskesyn og hvilket verdigrunnlag forskningen står på. Hvis mennesket primært behandles som et dyr med biologiske funksjoner, mister man noe avgjørende: at mennesket er skapt i Guds bilde og står moralsk ansvarlig for Gud.

Kinsey er særlig kjent for rapportene om seksuell adferd hos menn og kvinner, og for Kinsey-skalaen. Rapportene bygget på intervjuer og data som senere er blitt sterkt kritisert, blant annet fordi fanger og seksualforbrytere var overrepresentert. Det får betydning for hva som fremstilles som vanlig, normalt og representativt.

Skalaen som gjorde seksualitet flytende

Kinsey-skalaen går fra 0 til 6, fra utelukkende heteroseksuell til utelukkende homoseksuell, med grader imellom. Den bryter med en enkel binær forståelse av seksualitet og gjør orientering til et spekter.

Vi sier at det finnes et element av sannhet her hvis man mener at menneskelig tiltrekning kan være rotete og skiftende. Bibelen beskriver ikke seksualitet som om synd bare finnes i to ryddige bokser. Den omtaler seksuell aktivitet og seksuelt begjær som kan rette seg mot det samme kjønn, mot dyr, mot andre enn ektefellen og mot det Gud har forbudt. Det forutsetter at menneskelig seksualitet etter fallet kan trekkes i mange retninger.

Men det er noe helt annet å gå fra denne observasjonen til å si at alle uttrykk derfor er moralsk likeverdige. At en tiltrekning finnes, betyr ikke at den er god. At en handling kan registreres, betyr ikke at den bør normaliseres. Her går skillelinjen mellom en kristen virkelighetsforståelse og Kinseys prosjekt.

Normalisering forkledd som nøytralitet

Kinsey fremstår ofte som forsker: Han kartlegger, måler og beskriver. Men når seksualiteten beskrives uten moral, blir det ikke nøytralt i praksis. Det blir normaliserende. Hvis alt bare er menneskelig adferd, og hvis forskningen løfter frem hvor mange som gjør ulike ting, blir konklusjonen lett at dette er normalt, og dermed at det bør aksepteres.

Vi peker på at Kinseys prosjekt i praksis normaliserer absolutt alt. Han rammer ikke seksualiteten inn. Han kobler den ikke til ekteskap, skapelse, trofasthet eller Gud. Han ser sex som biologisk funksjon, ikke som en moralsk og åndelig realitet.

Dermed blir spørsmålet uunngåelig: Finnes det objektivt rett og galt? Finnes det rammer for seksualiteten? Hvis svaret er nei, eller hvis Gud tas ut av bildet, må man finne grensene andre steder. Og da havner kulturen i trøbbel.

Samtykke er ikke nok

Et av de viktigste poengene er at vårt samfunn i stor grad har forsøkt å beholde én grense etter at de kristne rammene er fjernet: samtykke. Så lenge voksne samtykker, regnes det meste som greit. Mot pedofili sier man at barn ikke kan gi samtykke. Derfor er det galt.

Vi er selvsagt enige i at barn ikke kan samtykke, og at overgrep mot barn er grusomt. Men vi mener samtykke ikke er en dyp nok moralsk ramme. Det kristne argumentet er ikke bare at noe mangler samtykke. Det er at seksualitet har en skapt ramme. Sex hører til innenfor ekteskapet mellom mann og kvinne. Utenfor Guds rammer er det galt, også når samtykke finnes.

Hvis samtykke blir eneste absolutt, blir det vanskelig å forklare hvorfor andre ting er galt. Utroskap kan ha samtykke. Destruktive relasjoner kan ha samtykke. Mange handlinger som bryter ned mennesket, kan ha samtykke. Derfor trenger vi en dypere moral enn moderne liberal kontraktstenkning.

De mørkeste konsekvensene

Kinsey blir særlig alvorlig når vi kommer til datagrunnlaget og forholdet til seksualforbrytere og overgrep mot barn. Rapportene hans har blitt kritisert for bruk av data fra fanger og seksualforbrytere, inkludert personer som hadde forgrepet seg på barn. Dette reiser ikke bare metodiske spørsmål, men dype etiske spørsmål.

Når slikt materiale brukes i et prosjekt som samtidig normaliserer seksuelle uttrykk, kan det tolkes som bagatellisering eller normalisering av overgrep. Selv om Kinsey ikke er den samme tenkeren som Freud eller Reich, henger dette sammen med oss: Hvis seksualitet er identitet, hvis undertrykkelse av seksualitet gjør deg syk, og hvis alle uttrykk bare er adferd, hva gjør man da med de seksuelle begjærene alle egentlig vet må stanses?

Her blir den seksuelle revolusjonens indre problem synlig. Den vil frigjøre seksualiteten, men må likevel beholde noen grenser. Den vil si at moral er undertrykkelse, men må likevel moralisere mot overgrep. Den vil fjerne Gud, men trenger fortsatt absolutter.

Når mennesket blir dyr og sex blir biologi

Kinseys grunnproblem er at mennesket reduseres. Hvis mennesket primært forstås som et dyr, og sex som biologisk funksjon, mister man den moralske og åndelige tyngden i seksualiteten. Da blir sex noe kroppen gjør, ikke noe personen står ansvarlig for.

Bibelen gir et helt annet bilde. Mennesket er skapt i Guds bilde. Kroppen er ikke irrelevant, men den er heller ikke løsrevet fra sjelen, pakten og Gud. Seksualitet handler ikke bare om drift. Den handler om ekteskap, forening, fruktbarhet, trofasthet og hellighet.

Derfor er kristne rammer ikke tilfeldige regler. De er knyttet til hva mennesket er. Hvis du tar bort skapelsen, Gud og hensikten, blir seksualiteten en flytende biologisk aktivitet. Hvis du setter seksualiteten tilbake i Guds fortelling, får den form, verdighet og mening.

Hva står igjen

Alfred Kinsey viser hvordan en tilsynelatende nøytral kartlegging kan bli en moralsk revolusjon. Når man måler seksualitet uten Gud, uten skapelse og uten objektivt rett og galt, blir normalisering den praktiske konklusjonen. Det som finnes, blir det som må aksepteres.

Det som står igjen for oss, er at kristne må våge å spørre om rammene. Ikke bare hva mennesker føler, gjør eller tiltrekkes av, men hva Gud sier seksualiteten er til for. Hvis seksualiteten ikke rammes inn, flyter den ut. Og når den flyter ut, rammer det ikke bare enkeltmennesker, men hele kulturen.

Argumenter

Bibelsk autoritet må være styrende for kristen etikk og offentlig tenkning.

Kropp, kjønn og seksualitet må forstås i lys av skapelse, ikke bare autonomi og selvdefinisjon.

Barn, familie og ekteskap er grunnleggende ordninger som kultur og politikk bør verne om.

Ideologier bør vurderes etter sannhet, menneskesyn, maktbruk og institusjonelle konsekvenser.

Kristen tro bør forklares og forsvares med både sannhet, fornuft og kulturell forståelse.

Relaterte episoder