Ep.10 - Den seksuelle revolusjon - krig mot skaperordningen 2

Kort oppsummering

Vi fortsetter gjennomgangen av den seksuelle revolusjonen som et frontalangrep på skaperordningen. Utgangspunktet er Jesu ord om at Gud fra begynnelsen skapte mennesket som mann og kvinne, og at mann og kvinne blir ett i ekteskapet. Dermed er ekteskapet, kroppen, kjønnene, barna og seksualiteten ikke løse byggesteiner vi kan sette sammen på nytt, men del av Guds gode ramme for menneskelivet.

Samtalen viser hvordan den seksuelle revolusjonen løsriver seksualitet fra ekteskap, barn, kropp og sannhet. Når rammene først brytes, følger nye krav: homofili, transidentitet, polyamori, nye familieformer, samtykke som eneste grense og stadig mer ideologisk opplæring av barn. Vi advarer mot å gjøre seksualitet til identitet, og peker på Bibelens bedre historie: seksualitet er god, men den er god innenfor Guds rammer.

Skapelsen som ramme

Vi begynner med å gå tilbake til skapelsen fordi det er der hele spørsmålet må forankres. Jesus viser selv til skapelsen når han snakker om ekteskap: Gud skapte dem som mann og kvinne, mannen skal forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Derfor er ikke ekteskapet en løs sosial kontrakt. Det er en skaperordning.

Dette betyr at den seksuelle revolusjonen ikke bare handler om enkelte moralske endringer. Fra et kristent perspektiv er den en krig mot rammene Gud har lagt for seksualiteten. Den sier at frihet finnes når rammene brytes. Bibelen sier at frihet finnes når vi lever i sannheten om det Gud har skapt.

Det er derfor vi ikke kan redusere temaet til enkeltvers. Bibelen har enkeltvers om seksualitet, men dypere enn det har den en hel fortelling om brud og brudgom, Kristus og menigheten, mann og kvinne, ekteskap, fruktbarhet og barn. Det er dette bildet den seksuelle revolusjonen angriper.

Sex løsrevet fra ekteskap og barn

Den første store løsrivelsen er at sex ikke lenger forstås som noe som hører hjemme i ekteskapet. Det betyr ikke at mennesker aldri før hadde sex utenfor ekteskapet. Synd er ikke nytt. Det nye er at samfunnet slutter å anerkjenne ekteskapet og kjernefamilien som den gode og normative rammen.

Når sex blir en privat selvutfoldelse, mister den sin plass i en større orden. Den handler ikke lenger om en mann og en kvinne som gir seg til hverandre i et livslangt forpliktende samliv, der frukten naturlig er barn. Den blir “min seksualitet”, “mitt uttrykk”, “min identitet” og “min frihet”.

Denne løsrivelsen får konsekvenser. Skilsmisse, samboerskap, barn utenfor ekteskap, pornografi, onani, prevensjonskultur, abort og nye samlivsformer henger ikke sammen på en enkel mekanisk måte, men vi deler samme grunnbevegelse: seksualiteten løsnes fra den rammen Gud gav den.

Seksualitet som identitet

Et av de viktigste punktene er at vi avviser koblingen mellom seksualitet og identitet. Vår kultur sier stadig sterkere at du er din seksualitet. Hvis du kjenner en bestemt tiltrekning, er det hvem du er. Da blir alle grenser mot utfoldelse av den tiltrekningen tolket som undertrykkelse av personen.

Bibelen tenker annerledes. Seksualitet handler om begjær, kropp, handling, relasjon og ramme, men den definerer ikke menneskets dypeste identitet. Identiteten kommer fra Gud, utenfor oss selv. Vi er skapt i hans bilde. Vi er ikke følelsene våre, driftene våre eller tiltrekningene våre.

Dette er faktisk frigjørende. Hvis noen har seksuelle tiltrekninger som ikke kan leves ut, trenger de ikke høre at dette er deres sanne jeg. De trenger å høre at de ikke er det de føler. Guds rammer er gode også for oss, og Jesus kan møte, tilgi, rense og lede mennesker med alle slags sår og fristelser.

Homofili, trans og den nye frontlinjen

Vi snakker om hvordan homofili, lesbisk identitet og bifili ble tidligere frontlinjer, mens trans nå har blitt en hovedsak. Mange aktivister mener at homosaken i stor grad er vunnet i Vesten, og at transsaken er neste strand. Strategien er den samme: en gruppe defineres som sårbar, undertrykt og nektet frihet, og staten og kulturen må omformes for å anerkjenne den.

Vi peker på at dette er en nymarxistisk måte å kjempe på, der stadig nye undertrykte grupper identifiseres og mobiliseres. Men transsaken går enda dypere, fordi den ikke bare handler om hvem man har sex med, men om hva kjønn er. Her blir skapelsens mann-kvinne-ramme selve fronten.

Bibelen gir ikke rom for å skille biologisk kjønn og kjønnsidentitet på den måten vår kultur gjør. Gud skapte mann og kvinne. Kroppen er ikke feil råmateriale som identiteten må frigjøres fra. Kroppen er en del av Guds tale.

Når argumentene fortsetter videre

Et sentralt poeng er at argumentasjonen ikke stopper der mange håper den skal stoppe. Hvis ekteskapet ikke handler om mann og kvinne, men bare om trofasthet og forpliktelse, hvorfor kan ikke flere enn to være med? Hvis seksualitet er identitet, og frihet er å leve ut sin identitet, hva gjør vi med tiltrekninger de fleste fortsatt mener ikke skal leves ut?

Vi bruker vanskelige eksempler for å vise at argumentene i den seksuelle revolusjonen er farlige. Dersom samtykke blir den eneste moralske grensen, må vi spørre hvor solid samtykkebegrepet egentlig er når postmoderne tenkere allerede har utfordret grenser mellom voksen og barn. Bibelen setter grensen mye dypere enn samtykke. Den setter seksualiteten inn i ekteskapet mellom mann og kvinne.

Dette er ikke for å likestille alle handlinger eller si at alle saker er like. Poenget er å vise hva som skjer når skaperordningen først fjernes. Da må kulturen finne nye grenser, men den mangler et stabilt grunnlag for hvorfor grensen skal gå akkurat der.

Familien under press

Den seksuelle revolusjonen har også revet i definisjonen av familie. Hvis kjønn, biologi og ekteskap ikke lenger er grunnleggende, kan familie bli noe voksne definerer ut fra ønsker og identitet. Men da blir barna de mest sårbare. Familien blir ikke lenger først og fremst en ramme barnet blir født inn i, med mor og far, men en fleksibel struktur voksne kan omdefinere.

Vi peker på at frukten av ekteskapets seksuelle ramme er barn. Det betyr ikke at alle ekteskap får barn, eller at barnløse ekteskap er mindre verdifulle. Men det betyr at familien som ordning er bundet til mann, kvinne, kropp og generasjon. Når biologi tas ut av familien, får vi de samme konsekvensene som når biologi tas ut av kjønn: virkeligheten må bøye seg for selvdefinisjon.

Dette er alvorlig fordi samfunnet ikke overlever uten sterke familier. Kjernefamilien er ikke en tilfeldig konservativ smak. Den er en grunnstruktur for barns trygghet og samfunnets videreføring.

Ideologisk opplæring fra barnehagen

Vi advarer også om at disse ideene ikke bare spres gjennom voksen debatt, men gjennom skole, barnehage, medier og underholdning. Barn og unge blir lært opp i at kjønn er flytende, seksualitet er identitet, og at det å bekrefte følelsene er kjærlighet.

Dette er strategisk viktig. Naturlige instinkter kan brytes ned over tid hvis opplæringen starter tidlig nok. Mange mennesker reagerer fortsatt intuitivt mot tanken om at man kan skifte kjønn, eller at barn kan forstå seksualitet som voksne gjør. Men med nok ideologisk opplæring kan også slike instinkter svekkes.

Derfor må kristne foreldre og menigheter være først ute med sannheten. Ikke med frykt, men med klarhet. Barn trenger å høre at kroppen er god, kjønn er en gave, seksualitet er god innenfor Guds rammer, og følelser er ikke herre over identitet.

Den bedre historien

Vi tror på kjærlighet og frihet, men vi tror at vår kultur har definert ordene galt. Den seksuelle revolusjonen lovet mer frihet, mer glede og mer autentisitet. Men fruktene er i stor grad kaos, identitetskrise, familieoppløsning og økende forvirring.

Bibelen forteller en bedre historie. Gud skapte mann og kvinne. Han gav seksualiteten en ramme. Han skapte familien som et gode. Han kaller oss til å styre seksualiteten, ikke fordi den er ond, men fordi den er kraftfull og god når den er på rett sted.

Dette er ikke mindre menneskelig enn revolusjonens fortelling. Det er mer menneskelig. Mennesket blir ikke fritt av å rive ned murene som beskytter livet. Mennesket blir fritt når det lever i sannheten.

Hva står igjen

Det viktigste som står igjen, er at den seksuelle revolusjonen ikke bare endret seksualmoral. Den endret menneskesyn. Den rev seksualitet løs fra ekteskap, ekteskap løs fra mann og kvinne, kjønn løs fra kropp, familie løs fra biologi og identitet løs fra Gud.

Kristne må derfor tilbake til skapelsen. Alle disse spørsmålene får sitt dypeste svar der: Gud skapte mann og kvinne, de skulle bli ett, dette er rammen for seksualitet, barn og familie. Når vi holder fast på det, holder vi ikke fast på trange regler. Vi holder fast på Guds gode rammer for menneskets liv.