Ep.11 - Den seksuelle revolusjonens to bud
Episodebeskrivelse
Vi går inn i de to store ordene den seksuelle revolusjonen bruker som moralske bud: frihet og kjærlighet. “Du skal være fri” og “du skal elske den du vil” høres nesten umulig ut å være imot. Men ordene er omdefinert. Frihet betyr ofte å rive ned Guds rammer, og kjærlighet betyr ofte å leve ut tiltrekning og begjær.
Vi viser at Bibelen definerer begge ordene helt annerledes. Frihet finnes i sannheten, i Jesus og innenfor Guds gode rammer. Kjærlighet er ikke først og fremst selvutfoldelse, men selvoppofrelse. Jesus er bildet på kjærlighet: han gav sitt liv. Derfor kan vi være for frihet og for kjærlighet, samtidig som vi avviser den seksuelle revolusjonens versjon av begge.
Kontakt oss på post@kulturkrigen.no. Les mer på www.kulturkrigen.no.
Sammendrag
Sammendrag og oppsummering er laget av KI og kan inneholde feil.
Kort oppsummering
Vi går inn i de to store ordene den seksuelle revolusjonen bruker som moralske bud: frihet og kjærlighet. “Du skal være fri” og “du skal elske den du vil” høres nesten umulig ut å være imot. Men ordene er omdefinert. Frihet betyr ofte å rive ned Guds rammer, og kjærlighet betyr ofte å leve ut tiltrekning og begjær.
Vi viser at Bibelen definerer begge ordene helt annerledes. Frihet finnes i sannheten, i Jesus og innenfor Guds gode rammer. Kjærlighet er ikke først og fremst selvutfoldelse, men selvoppofrelse. Jesus er bildet på kjærlighet: han gav sitt liv. Derfor kan vi være for frihet og for kjærlighet, samtidig som vi avviser den seksuelle revolusjonens versjon av begge.
De positive ordene som bærer revolusjonen
Frihet og kjærlighet er sterke ord. Ingen vil være mot frihet. Ingen vil være mot kjærlighet. Derfor er de også perfekte slagord for en kulturell revolusjon. Foreningen FRI og Pride bruker nettopp dette språket: frihet til å elske den man vil, frihet til å være seg selv, kjærlighet som grunnverdi.
Utfordringen er at vi ikke legger det samme i ordene. Når vår kultur sier frihet, men mener frihet fra Guds rammer, kan ikke kristne nikke med. Når kulturen sier kjærlighet, men blander sammen kjærlighet, seksuell tiltrekning, begjær og selvrealisering, må vi stoppe opp.
Vi må derfor gjøre definisjonsarbeid. Hvis vi bruker dagens kulturelle definisjoner og leser dem inn i Bibelen, vil Bibelen se ut som om den motsier seg selv. Men hvis vi lar Bibelen definere ordene, ser vi at frihet og kjærlighet er dypere, vakrere og mer krevende enn slagordene.
Frihet er ikke rammeløshet
Den seksuelle revolusjonen forstår ofte frihet som fravær av grenser. Frihet finnes når jeg kan gjøre det jeg vil, når jeg vil, slik jeg vil. Rammene blir fienden, særlig på seksualitetens område.
Vi bruker bildet av fisken. Hvis du tar en fisk ut av vannet og legger den på land, kan du si at den er fri til å gjøre hva den vil. Men fisken er ikke fri. Den er døende. Den er tatt ut av den rammen den er skapt for. Slik er det også med mennesket. Vi blir ikke frie av å forlate Guds rammer.
Rammer beskytter frihet. Et land trenger politi, forsvar og lover for at mennesker skal kunne leve fritt. En bymur i gammel tid gjorde ikke byen ufri; den gjorde livet innenfor muren mulig. Foreldre setter ikke rammer for barna fordi de hater dem, men fordi barn trenger grenser for å blomstre. Slik er også Guds rammer.
Guds rammer er ikke trange
Vi avviser samtidig karikaturen av kristen frihet som maksimal tranghet. Guds rammer handler ikke om å gjøre livet så smalt, strengt og trist som mulig. De er satt på rett sted, mellom kaos og utfoldelse.
Innenfor Guds rammer finnes ekte fri utfoldelse. I ekteskapet er det rom for seksualitet, nærhet, glede, kreativitet og kjærlighet. I Guds skaperordning er det ikke synd at mennesket har kropp, lyst, følelser og lengsel. Problemet kommer når disse kreftene rives løs fra sannhet og forpliktelse.
Frihet er altså ikke fravær av rammer, men liv innenfor riktige rammer. Det er et fundamentalt brudd med den seksuelle revolusjonens definisjon.
Sannheten gjør fri
Johannes 8 blir et hovedsted. Jesus sier at vi skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre oss fri. Det betyr at frihet ikke finnes i å fornekte virkeligheten, men i å erkjenne den. Også ubehagelige sannheter frigjør, fordi de setter oss i kontakt med det som faktisk er.
Hvis sannheten er at du er skapt som mann, ligger ikke friheten i å bekrefte følelsen av å være kvinne. Friheten ligger i sannheten om hva Gud har skapt deg som. Hvis sannheten er at seksualiteten hører hjemme i ekteskapet, ligger ikke friheten i å rive ned ekteskapet, men i å leve innenfor Guds gode orden.
Jesus sier også at hvis Sønnen frigjør oss, blir vi virkelig fri. Det betyr at den dypeste friheten ikke er politisk, seksuell eller selvdefinert. Den er i Jesus. Han frigjør oss på innsiden fra syndens trelldom.
Frihet under Gud
Bibelen taler mye om frihet, men alltid som frihet under Gud. Der Herrens Ånd er, der er frihet. Men Den hellige ånd beveger seg ikke i opprør mot Faderen. Friheten er ikke autonomi fra Gud, men liv i Gud.
Første Peter sier at vi ikke skal bruke friheten som påskudd til å gjøre ondt, men leve som Guds tjenere. Det er nesten motsatt av vår tids forståelse. Vi er frie nettopp som tjenere, fordi vi ikke lenger er slaver under lyster, synd og selvopptatthet.
Hedonisme er derfor ikke frihet. Hvis livet mitt styres av mine drifter, mine lyster og min jakt på lykke, er jeg ikke fri. Jeg er bundet. Bibelen beskriver rammeløs nytelse som slaveri under synd, ikke som frigjøring.
Kjærlighet er ikke seksuelt begjær
Det andre budet er kjærlighet: “fri til å elske den du vil”. Men hva betyr elske? I dagens språk blandes kjærlighet ofte sammen med seksuell tiltrekning. Å elske blir å leve ut det man føler og begjærer.
Vi peker på at dette ikke holder. One night stands er ikke kjærlighet. Pornografi er ikke kjærlighet. Seksuelt begjær er ikke automatisk kjærlighet. Det kan finnes tiltrekning uten kjærlighet, og kjærlighet uten sex. Dermed må kjærlighet defineres dypere enn seksualitet.
Bibelen kobler sex og kjærlighet innenfor ekteskapet, men den gjør dem ikke identiske. Kjærlighetens essens er den samme enten vi snakker om ektefeller, søsken, barn, venner eller menighet: den er selvoppofrende, trofast, sann og rettet mot den andres beste.
Jesus som definisjon på kjærlighet
Første Johannesbrev 3,16 sier at vi har lært kjærligheten å kjenne ved at Jesus gav sitt liv for oss, og at vi derfor skylder å gi våre liv for hverandre. Det er kristen kjærlighet i sentrum. Kjærligheten tar ikke først og fremst. Den gir.
Første Korinterbrev 13 viser samme retning. Kjærligheten er tålmodig, velvillig, misunner ikke, skryter ikke, gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Kjærlighet og sannhet hører sammen. Kjærlighet kan ikke glede seg over det Gud kaller urett.
Efeserbrevet 5 viser at mannen skal elske sin hustru slik Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Det er så langt fra “jeg vil ha frihet til å få mine behov møtt” som det er mulig å komme. Bibelsk kjærlighet legger ned livet.
Kjærlighet til Gud og lydighet
Vi går også en etasje dypere. Noen relasjoner utenfor Guds rammer kan inneholde elementer av forpliktelse og selvoppofrelse. Mennesker kan være snille med hverandre, trofaste mot hverandre og oppriktig glad i hverandre, selv om relasjonen står utenfor Guds vilje.
Men kjærlighet handler ikke bare om den andre personen. Den handler også om Gud. Jesus sier i Johannes 15 at hvis vi holder fast på hans bud, blir vi i hans kjærlighet. Å elske Gud er å bøye seg for hans rammer.
Derfor kan vi ikke si at en relasjon er fullt ut kjærlighet i bibelsk forstand hvis den krever ulydighet mot Gud. Det kan finnes menneskelig varme der, men det mangler kjærlighetens dypeste retning: å elske Gud over alt.
Hva står igjen
Det viktigste som står igjen, er at kristne må definere ordene før vi bruker dem. Frihet og kjærlighet er ikke nøytrale ord i vår kultur. De er ladet med en bestemt seksualetikk.
Vi er for frihet, men friheten finnes i Jesus, sannheten og Guds gode rammer. Vi er for kjærlighet, men kjærlighet er selvoppofrende, sann og lydig mot Gud. Når den seksuelle revolusjonen sier frihet og kjærlighet, må vi svare: ja, men ikke slik dere definerer det. Bibelen har en bedre frihet og en sannere kjærlighet.
