Ep. 144 -Truls Olufsen-Mehus || Fra kjønn til kaos: Identitetspolitikk, politisk unnfallenhet og kristent kall

Kort oppsummering

Truls Olufsen-Mehus kommer tilbake med et konkret og nesten absurd eksempel på hvor langt identitetspolitikken har trengt inn i staten: Det er enklere å endre juridisk kjønn enn å endre navn eller bygge en levegg. Med et skjema fra Skatteetaten viser han hvordan subjektiv opplevelse nå overstyrer kropp, biologi og objektiv virkelighet i lovverket.

Samtalen handler om mer enn én ordning. Den handler om et samfunn som har gjort følelsen hellig, fjernet vurderingsrommet og pålagt staten å bekrefte individets selvdefinisjon uten spørsmål. Høyre og FrP vedtok loven, KrF og Senterpartiet stemte imot, men KrF har siden vært for stille. Truls bruker dette til å etterlyse kristne stemmer som våger å si sant om kjønn, barn, identitet og Guds skaperordning.

Truls som tydelig stemme

Truls er tilbake, denne gangen også på video. Han forteller om livet som 43-åring, gift med Line, far til tre, og om hvordan han i 2019 ble kjent langt utover lokalpolitikken da han sa noe som burde vært åpenbart: Det finnes to kjønn.

Videoen hans ble sett av over 250 000, og plutselig ble han en nasjonal stemme i debatten om kjønn, Pride og ideologi. Siden har han reist rundt i menigheter, kristne skoler og organisasjoner.

Mange har tatt imot ham fordi det finnes et savn etter tydelige stemmer. Mange kristne tenker dette, men våger ikke si det høyt.

Fra KrF til Konservativt

Truls har tidligere vært i KrF, men gikk over til Konservativt og ble raskt nestleder. Han er nå stortingskandidat i både Finnmark og Rogaland.

Overgangen må forstås i lys av skuffelse over KrFs manglende tydelighet. KrF har i enkelte saker stemt rett, men ikke fulgt opp med offentlig frimodighet. For Truls holder det ikke å ha rett i protokollen hvis man ikke våger å tale sant etterpå.

Dette blir en viktig politisk undertone gjennom samtalen. Kristne trenger ikke bare partier som av og til stemmer riktig, men stemmer som faktisk forklarer virkeligheten.

Skjemaet som avslører systemet

Truls har med seg to brev fra Skatteetaten. Han har gått inn på nettsidene, valgt Folkeregisteret, trykket på endre folkopplysning og deretter endre kjønn. Først fikk han et takkebrev for bestilling av skjema, deretter selve skjemaet for juridisk kjønnsskifte.

Skjemaet er sjokkerende enkelt. Man erklærer at man opplever å tilhøre det motsatte kjønn av det som er registrert. Så fyller man inn navn, dato, sted og signatur.

Det kreves ingen medisinsk vurdering, ingen begrunnelse og ingen dokumentasjon. Søknaden skal ikke vurderes. Den skal registreres. Staten kan ikke si nei.

Enklere enn navn, bolig og hverdagsbyråkrati

Kontrasten er nesten komisk. For å endre navn må man oppgi grunn, og man kan bare gjøre det med visse begrensninger. For å bygge en levegg eller gjøre små endringer på eiendom kan man møte strenge krav, søknadsprosesser og ventetid.

Men å endre juridisk kjønn, få nytt personnummer og endre grunnleggende offentlig identifikasjon krever bare en signatur.

Det viser hvilke verdier som nå er hellige. På de fleste områder er staten tung, regulerende og byråkratisk. På dette området er det nesten ingen dører, fordi ideologien sier at individets opplevelse ikke kan utfordres.

Kjønn som viljeshandling

Ordningen gjør kjønn til en viljeshandling. Kropp, biologi, medisinsk vurdering og objektiv virkelighet skyves til side. Det avgjørende er personens egen opplevelse.

Man kan bytte juridisk kjønn, få nytt personnummer og deretter bytte tilbake. Det finnes ingen reell begrensning som viser at staten tar dette som en objektiv og alvorlig kategori.

Samtidig påstås kjønnsidentitet å være så dypt og viktig at alle andre må respektere den fullt ut. Det er en logisk kollaps: Kjønn er både hellig identitet og administrativ formalitet.

Loven som borgerlig gjennombrudd for ideologien

Loven om juridisk kjønnsskifte kom i 2016, under en borgerlig regjering med Høyre og FrP. Bare KrF og Senterpartiet stemte imot. Det er viktig, fordi det viser at dette ikke bare er et venstresideprosjekt.

Identitetspolitikken hadde allerede trengt dypt inn i det politiske systemet. Partier som mange tenkte på som konservative, vedtok en lov som bygger på radikal subjektivisme.

Dette forklarer hvorfor mange kristne mistet tillit til etablerte borgerlige partier. Når selv Høyre og FrP ikke klarer å stå på biologi, hva er da konservatismen verdt?

KrFs stillhet

KrF stemte imot loven, og det skal anerkjennes. Men etterpå har partiet vært for stille. Det finnes lite som tyder på at KrF har brukt sin plattform til å problematisere, reversere eller forklare hvorfor loven er så alvorlig.

Stillhet kan bli unnfallenhet. Når samfunnet flytter seg så raskt, holder det ikke å ha gjort riktig votering én gang. Kristne velgere trenger politiske stemmer som tør å si hva som er sant, også når det koster.

Dette er en av grunnene til at Truls ser behov for Konservativt som alternativ.

Kjønnsnøytrale personnumre og samfunnets hukommelsestap

Innføringen av kjønnsnøytrale personnumre i 2023 nevnes som et konkret uttrykk for utviklingen. Når kjønn fjernes fra offentlige registre og kategorier, mister statistikk, helsevesen, forskning og samfunnsplanlegging et grunnleggende begrep.

Kjønn er ikke en liten privat opplysning. Det har betydning for helse, idrett, kriminalitet, statistikk, kvinnevern, familie og kropp.

Når staten later som kjønn er flytende, skaper den problemer langt utover enkeltpersoners identitetspapirer.

Barnas byrde

Samtalen går videre til barn og unge. De vokser opp i en kultur som lærer at kjønn er følelse, identitet er flytende, og at barnet selv må finne ut hvem det egentlig er uavhengig av kroppen.

Det er en byrde barn ikke er skapt for å bære. Voksne skal gi trygghet, ikke overlate grunnleggende virkelighetsspørsmål til barns skiftende følelser.

Vi ser også sammenheng med psykisk uhelse, særlig blant unge jenter. Når kroppen blir et problem og identiteten blir et prosjekt, øker uroen.

Hvor er kirken?

Det mest alvorlige spørsmålet til slutt er: Hvor er kirken? Hvorfor er så mange kristne ledere tause om kjønn, identitet og skaperordning?

Frykten for konflikt gjør at mange unngår temaet. Men når kirken tier, tar staten, skolen, aktivistene og kulturen over definisjonsmakten. Da mister kristne rollen som salt og lys.

Kirken må tale sant, ikke med hån eller sinne, men med kjærlighet og overbevisning. Gud skapte mennesket som mann og kvinne. Kjønn er ikke flytende. Kroppen lyver ikke.

Hva står igjen

Det som står igjen, er et konkret skjema som avslører en hel ideologi. Når det er enklere å endre juridisk kjønn enn å endre navn, ser vi at samfunnet har gjort subjektiv identitet hellig.

Kristne må ikke akseptere dette som normal forvaltning. Det er en kamp om virkeligheten. Barn, familier, kirker, skoler og politikere trenger mot til å si det enkle og sanne: Gud skapte mennesket til mann og kvinne, og et samfunn som fornekter det, bygger kaos inn i lovverket.