Ep. 152 - Partiprøven: Senterpartiet

Kort oppsummering

Senterpartiet er kanskje det partiet det gjør mest vondt å kritisere, fordi mye av det partiet kjemper for ligger nært hjertet: bygda, landskapet, landbruket, lokalsamfunnet, desentralisering og ønsket om at hele Norge skal leve. Vi har varme for mye av dette. Men kristen politisk dømmekraft handler nettopp om å spørre hva som får førsteplassen.

Hovedkritikken er at Senterpartiet setter distriktspolitikken så høyt at den overskygger de kristne kjernesakene. Partiet har enkelte verdibevarende trekk, flere kristne profiler og en viss respekt for kristne verdier, men det er ikke grunnlagt på evangeliet, livsvernet eller skaperordningen. Når distrikt blir viktigere enn abort, familie, ekteskap og kjønn, blir prioriteringen feil for kristne velgere.

Kjærligheten til bygda er ekte

Samtalen åpner personlig. Vi forstår kjærligheten til bygda, jorda, fjordene, fjellene, gårdene, lokalsamfunnene og alt Senterpartiet ofte setter ord på. Det er ikke kynisk eller meningsløst å ønske at hele Norge skal tas i bruk.

Mange kristne har dype røtter i distriktene. Bedehus, familier, jordbruk, dugnad, lokale fellesskap og avstand til urbane ideologier har ofte hengt sammen. Derfor er det ikke rart at Senterpartiet kan føles nært for konservative kristne.

Men nettopp fordi dette ligger nært hjertet, må vi være ekstra ærlige. Hjertesaker kan bli farlige hvis de får plassen som bare Guds rike skal ha.

Distriktspolitikk er viktig, men ikke evangeliets sentrum

Vi sier tydelig at distriktspolitikk kan være viktig. Det er legitimt å kjempe for lokale arbeidsplasser, landbruk, beredskap, nærhet til tjenester og at folk skal kunne bo utenfor storbyene.

Men distriktspolitikk er ikke et sentralt tema i evangeliet. Bibelen taler langt tydeligere om liv, ekteskap, familie, seksualmoral, rettferdighet, avguderi, fattige og Guds rike enn om sentralisering og kommunegrenser.

Derfor kan ikke distriktspolitikken komme på førsteplass for en kristen velger. Den kan være viktig, men den må ligge under de sakene Gud taler klarest om.

Bondepartiet og de konservative bivirkningene

Historisk springer Senterpartiet ut av Bondepartiet, grunnlagt i 1920. Partiets identitet har alltid vært knyttet til bøndenes interesser og kampen mot bydominert politikk.

At partiet ofte har hatt konservative og kristne trekk, kommer delvis av at distriktene tradisjonelt har vært mer kristne og verdikonservative. Men dette er en bivirkning av sosial og geografisk forankring, ikke partiets dypeste grunnlag.

I motsetning til KrF ble ikke Senterpartiet startet for å fremme kristne verdier. Det ble startet for å fremme bygde- og bondeinteresser. Det merkes når verdikampene blir harde.

Kristne spor, men ikke kristen kjerne

Vi anerkjenner at Senterpartiet på noen områder skiller seg positivt ut. Partiet kan snakke mer respektfullt om kristne verdier enn mange andre, og ønsker i større grad enn flere partier at skolen skal undervise om kristen kulturarv. Trygve Slagsvold Vedum nevnes som bekjennende kristen, og det finnes flere kristne i og rundt partiet.

Dette betyr noe. Vi skal ikke late som om Senterpartiet er identisk med SV, Rødt eller MDG. Det finnes bremser, instinkter og personer som kan være verdifulle.

Men kristne spor er ikke det samme som kristen kjerne. Når partiet må velge hva som faktisk er ufravikelig, er det distriktet som vinner.

Abortgrensen og det alvorlige halvveis-neiet

Senterpartiet ønsker å beholde dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker, i motsetning til partier som vil utvide til 18 eller 22 uker. Det er bedre enn den radikale utviklingen, og det skal anerkjennes.

Men fra kristent perspektiv er ikke 12-ukersgrensen god. Selvbestemt abort er fortsatt en alvorlig krenkelse av menneskelivet. Barnet i mors liv er ikke mindre skapt i Guds bilde før uke 12 enn etter.

Senterpartiet bremser noe, men står ikke på et tydelig livsvern. Det viser forskjellen mellom politisk konservatisme og kristen etikk. Å være mindre radikal er ikke det samme som å være rett.

Maktpartiet som forhandler hardt, men smalt

Senterpartiet er svært gode på forhandling. Partiet kan få gjennomslag for distriktssaker, landbruk, kommunestruktur og desentralisering. Det er en politisk styrke.

Problemet er at forhandlingsviljen ofte er smal. Når distriktssakene er sikret, kan andre verdier gis bort. Saker om kjønn, seksualitet, familie og livsvern blir ikke stående som ufravikelige.

Dette er krevende for kristne. Vi kan ikke applauderer gjennomslag for bygda hvis prisen er stillhet eller kompromiss i de sakene Gud taler tydeligst om.

Når venstresidens ideologi slipper gjennom

Senterpartiet kan ha en folkelig og konservativ profil, men i regjering med Arbeiderpartiet og i avhengighet av venstresiden slipper mye ideologi gjennom. Særlig gjelder det saker om kjønn, seksualitet, skole og familie.

Fordi partiets hovedfokus ligger et annet sted, blir verdikampen ofte sekundær. Det er nettopp dette som gjør Senterpartiet farlig for kristne som trøster seg med at partiet "egentlig" er konservativt.

Et parti kan ha konservative velgere og profiler, men likevel muliggjøre politikk som bryter ned kristne verdier, hvis de sakene ikke er partiets egentlige kamp.

Guds rike over hjertesakene

Den bibelske refleksjonen blir derfor tydelig: Hva er viktigst? Guds rike eller min hjertesak? Bygda eller barnet i mors liv? Distrikt eller ekteskap? Lokalsamfunn eller skaperordning?

Det er ikke galt å elske bygda. Det er galt å la bygda trumfe det Gud har satt høyere. Jesus kaller oss ikke bare til å følge våre kulturelle instinkter, men til å underordne alt under hans herredømme.

Kristen politisk modenhet handler om å elske det gode i riktig rekkefølge.

Hva står igjen

Det som står igjen, er et ærlig og litt sårt nei. Senterpartiet har sider vi forstår, verdsetter og kan kjenne varme for. Men partiet prioriterer ikke de kristne kjernesakene høyt nok.

For kristne velgere er distriktspolitikk ikke uviktig, men den kan ikke komme foran livsvern, familie, ekteskap, kjønn og seksualitet. Senterpartiet har kristne spor og konservative instinkter, men ikke en kristen kjerne. Derfor er det vanskelig å anbefale partiet som et bibelsk fundert valg.