Ep.33 - Sannhet og totalitære tendenser

Kort oppsummering

Totalitære tendenser handler ikke bare om staten som bruker rå makt. Det handler også om en kultur der mennesker lærer å gjenta vedtatte sannheter de egentlig ikke tror på, fordi det er sosialt risikabelt å si det alle vet. Når det blir farlig å si at mann og kvinne er forskjellig, eller at barn ikke bør få skifte kjønn, ser vi et ekko av totalitære mekanismer.

Vi sier ikke at Norge er et totalitært samfunn. Det er vi ikke i nærheten av. Men vi mener at enkelte moderne ideologier, særlig innen transdebatt, woke og skeiv teori, bruker verktøy som minner om totalitær kontroll: språkstyring, tankeinnsnevring, sosial straff og krav om å bekjenne ting som strider mot virkeligheten. Kristne må derfor øve seg i å leve ikke av løgn, men av sannhet.

Hvorfor snakke om totalitarisme?

Vi starter med at vi egentlig har flere mulige temaer, men lander på sannhet og totalitære tendenser. Bakgrunnen er at vi stadig merker en innsnevring i kulturen. Noen ting blir vanskeligere å si, ikke fordi de er urimelige, men fordi de bryter med ideologiske krav.

Begrepet totalitær er sterkt, så vi prøver å definere det. Autoritært handler om makt og myndighet. Et autoritært regime bestemmer over folk og begrenser demokratisk innflytelse. Totalitært går lenger. Det handler om et system som i prinsippet vil kontrollere hele samfunnet, også familien, tankene, ordene og det private.

Poenget er ikke at Norge er der. Poenget er at enkelte kulturelle mekanismer begynner å ligne.

Russland, Nord-Korea og historiske eksempler

Vi bruker Russland etter invasjonen av Ukraina som et eksempel på en bevegelse fra autoritært til mer totalitært. Når det blir forbudt å kalle krigen en krig, og mennesker arresteres for å si det alle vet, ser vi hvordan språket kontrolleres.

Vi nevner også mer klassiske totalitære eksempler som Nazi-Tyskland, Nord-Korea og Kina under kulturrevolusjonen. I slike samfunn oppfordres mennesker til å angi hverandre, også innen familien. Barn kan settes opp mot foreldre. Det private rommet forsvinner. Man skal ikke bare adlyde. Man skal bekjenne riktig.

Et gjennomgående trekk er at mennesker lærer å si offisielle sannheter de ikke tror på. Naboen sier det til deg, du sier det tilbake, og begge vet at dere lyver. Men alle later som.

Å ikke leve av løgn

Vi trekker inn tanken fra kristen motstandslitteratur om å leve ikke av løgn. Den kristne motstanden i totalitære samfunn har ofte ikke begynt med store revolusjoner, men med at mennesker nekter å gjenta løgner.

Dette er viktig for oss. Det betyr ikke at kristne må rope sannheten i enhver situasjon uten klokskap. I reelt totalitære regimer kan det å si alt høyt i alle rom koste livet, og man har også ansvar for familie og barn. Men det er stor forskjell på å ikke si alt alltid og å aktivt bekjenne løgn.

Det minste kristne må lære, er å ikke delta i løgnen.

Mann og kvinne som test på sannhet

Transdebatten blir et tydelig eksempel fordi den berører noe folk egentlig vet. Mennesker vet at mann og kvinne er reelle biologiske kategorier. De vet at kropper er forskjellige. De vet at menn ikke kan føde barn, og at kvinner og menn har ulike kroppslige forutsetninger.

Likevel er dette blitt kontroversielt å si. Vi opplever at når man snakker med folk privat, også mennesker som ikke deler kristen tro, viser det seg ofte at de er langt mer enige enn offentligheten tilsier. Mange synes det er galskap at barn skal få skifte kjønn, men vi sier det ikke høyt.

Det er akkurat slik totalitære mekanismer virker. Alle tror vi står alene, fordi alle andre også tier.

Samtalen som bryter isolasjonen

Vi oppmuntrer til å snakke sant med mennesker man har tillit til. Ikke nødvendigvis starte krig i alle rom, men stille spørsmål, si litt, teste om andre også ser det. Ofte kan det vise seg at personen ved siden av tenker det samme.

Sannhet skaper rom. Når noen våger å si det åpenbare, kan andre puste litt friere. Dette gjelder særlig kristne. Vi trenger å tørre å stå mer opp for Bibelens sannhet, men også å gjøre det med klokskap og ro.

Det handler ikke om å være tøff for tøffhetens skyld. Det handler om å ikke la løgnen eie rommet.

Kropp, kjønn og kristent menneskesyn

Vi går inn i forskjellen på mann og kvinne og hvorfor dette ikke bare er biologi som løsrevet fakta. For kristne henger kropp og person sammen. Vi tror ikke på en gnostisk modell der den egentlige personen er på innsiden og kroppen bare er et ytre skall.

Det kristne håpet handler om legemets oppstandelse, ny himmel og ny jord, og et helt menneske der ånd, sjel og kropp hører sammen. Kroppen er ikke tilfeldig. Derfor betyr det noe at Gud skapte mennesket som mann og kvinne.

Når samtiden skiller kropp og person, blir både transideologi og seksuell revolusjon lettere å forstå. Hvis kroppen bare er materiale, kan den brukes, endres eller overses. Bibelen sier noe annet: Kroppen er en del av Guds gode design.

Forskjell betyr ikke undertrykkelse

Vi reagerer på den marxistiske eller nymarxistiske tendensen til å tolke forskjell som makthierarki. Hvis mann og kvinne er forskjellige, må den ene være undertrykker og den andre undertrykt. Hvis det finnes ulike roller, uttrykk eller kroppslige realiteter, leses det som urett.

Vi mener dette er feil briller. Forskjell er ikke i seg selv undertrykkelse. Guds design av mann, kvinne, barn, familie og kropp er godt. Når vi lever etter Guds rammer, tror vi det gir blomstring for menn, kvinner og barn.

Derfor er vi mer for noe enn mot noe. Vi er for Guds skaperdesign. Vi er for sannhet. Vi er for kroppen. Vi er for et menneskesyn som ikke river mennesket fra hverandre.

Frykten for å si det alle vet

Vi snakker om hvor merkelig det er at en så grunnleggende sannhet som forskjellen mellom mann og kvinne kan bli sosialt risikabel. Det minner oss om beskrivelser fra mennesker som har levd i totalitære regimer: lettelsen ved å endelig sitte med noen man stoler på og si det som er sant.

Når sannhet må hviskes, er noe galt. Vi gjentar at Norge ikke er et totalitært land, men elementene finnes: sosial straff, selvsensur, krav om å bruke riktige ord, og en opplevelse av at man må late som.

Kristne trenger ikke være redde for sannheten. Jesus er sannheten. Hele Bibelen er gode nyheter, også når den forteller oss hvordan vi skal leve.

Klokskap og frimodighet

Vi nyanserer også hva det betyr å stå for sannheten. Det er ikke slik at man alltid må si alt i enhver situasjon. Noen ganger er det klokt å tie, vente eller velge rett rom. Men mange av oss trenger å stå mer opp enn vi gjør.

Det kan begynne forsiktig. Still et spørsmål. Si at du ikke helt kjøper premisset. Spør om folk egentlig mener at barn skal kunne skifte kjønn. Snakk med venner, kollegaer eller familie på en rolig måte. Det kan åpne rom for andre.

Frimodighet handler ikke om å være brutal. Det handler om å ikke la frykt gjøre oss medskyldige i løgn.

Hva står igjen

Det viktigste som står igjen, er at sannhet er praktisk. Det handler ikke bare om filosofi. Det handler om hva vi sier ved middagsbord, på jobb, i menighet, i familie og i offentligheten.

Vi lever ikke i et totalitært Norge, men vi ser totalitære tendenser når ideologier krever at mennesker bekjenner ting de egentlig vet er usant. Kristne må derfor øve seg på å leve ikke av løgn. Ikke fordi vi er mot mennesker, men fordi vi tror Guds sannhet er god, og at hele Bibelens budskap leder til liv.