Ep.37 - Truls Olufsen-Mehus || Skeiv teori i læreplaner, skolebøker, byråkrati og politikk
Episodebeskrivelse
Samtalen med Truls Olufsen-Mehus handler om hvordan skeiv teori har fått plass i norske læreplaner, lærebøker, lærerveiledninger, byråkrati og helsepolitikk. Dette er ikke bare noen tilfeldige formuleringer i skolebøker. Det er en hel virkelighetsforståelse om kjønn, kropp, identitet og seksualitet som systematisk læres til barn.
Truls dokumenterer hvordan barn fra tidlig skolealder møter påstander om at kjønn handler om følelser og egenopplevelse, at identitet kommer innenfra, og at Pride representerer åpenhet og mangfold for alle. Vi mener dette er indoktrinering, fordi formålet ikke bare er å gi informasjon, men å endre barns holdninger bort fra biologi, historisk forståelse og foreldrenes verdier.
Kontakt oss på post@kulturkrigen.no. Les mer på www.kulturkrigen.no.
Sammendrag
Sammendrag og oppsummering er laget av KI og kan inneholde feil.
Kort oppsummering
Samtalen med Truls Olufsen-Mehus handler om hvordan skeiv teori har fått plass i norske læreplaner, lærebøker, lærerveiledninger, byråkrati og helsepolitikk. Dette er ikke bare noen tilfeldige formuleringer i skolebøker. Det er en hel virkelighetsforståelse om kjønn, kropp, identitet og seksualitet som systematisk læres til barn.
Truls dokumenterer hvordan barn fra tidlig skolealder møter påstander om at kjønn handler om følelser og egenopplevelse, at identitet kommer innenfra, og at Pride representerer åpenhet og mangfold for alle. Vi mener dette er indoktrinering, fordi formålet ikke bare er å gi informasjon, men å endre barns holdninger bort fra biologi, historisk forståelse og foreldrenes verdier.
Hvem Truls er og hvorfor han står i dette
Truls presenteres som KrF-politiker, familiefar og en tydelig konservativ stemme som har arbeidet med Pride, skole, helsevesen, kjønn og kjønnsidentitet. Han har fått merke hva det koster å stikke hodet frem i Norge. Liberale krefter i KrF har forsøkt å få ham kastet ut, og han er blitt omtalt som både radikal og konservativ.
Han reflekterer over at det skal lite til å bli kontroversiell i norsk kultur. Norge er forsiktig og konfliktsky, og den som rokker båten, blir fort gjort til problem. Det gjør også mediedekningen krevende. Truls forteller om å bli tillagt meninger han ikke har, blant annet i en sak der Foreningen Fri brukte en feilaktig påstand om at han skulle ha kalt virksomheten deres satanisk. Det viste seg at ordet kom fra en annen person i et kommentarfelt, men påstanden fikk leve lenge.
Dette blir et viktig bakteppe: Den som utfordrer den rådende fortellingen, blir ofte gitt rollen som skurk. Da er det ikke alltid fakta som avgjør hvordan man fremstilles, men hvilket narrativ man trengs i.
Kristent Ressurssenter og skjevteori.no
Truls forteller om Kristent Ressurssenter, som ble etablert for å frikjøpe kristne samfunnsdebattanter til å jobbe systematisk med kulturkrigstemaer. Han er den første som arbeider fulltid, mens andre ressurspersoner kan frikjøpes ved behov. Arbeidet finansieres gjennom gaver.
Et hovedprosjekt har vært å gå gjennom norske lærebøker og dokumentere hva som faktisk står om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Funnene er samlet på skjevteori.no. Dette er viktig fordi debatten ofte blir abstrakt. Foreldre får høre at det ikke er så farlig, eller at kritikken overdriver. Men når man ser konkrete sider fra bøker og lærerveiledninger, blir det tydelig at dette allerede er inne i skolen.
Hva skeiv teori er
Truls definerer skeiv teori som den norske varianten av queer theory, en normkritisk teori med røtter hos tenkere som Judith Butler, John Money og Alfred Kinsey. Kjernen er at kjønn ikke først og fremst forstås biologisk, men som sosialt og subjektivt. Barn forstås i praksis som formbare når det gjelder kjønn, identitet og legning.
Dette henger sammen med sekspositiv filosofi: Alt seksuelt fremstilles som positivt så lenge samtykke og respekt er til stede. Dermed blir den klassiske kristne rammen for kropp, kjønn, ekteskap og seksualitet erstattet med et system der individets opplevelse og selvdefinisjon får forrang.
Vi reagerer fordi dette ikke presenteres som én teori blant flere. Det presenteres som normal undervisning.
Kjønnsidentitet i lærebøkene
Fra 2021 er det i naturfag fra fjerde klasse lagt inn at barn skal kunne samtale om kjønnsidentitet. De store forlagene har laget nye bøker som tar dette inn. Aschehoug går ifølge Truls lengst og starter tidligst, allerede i tredje klasse, med formuleringer om at kjønnsidentitet handler om hvordan man føler, tenker og opplever hvilket kjønn man er.
Barn får lære at man kan føle seg som gutt, jente, begge deler, midt imellom eller noe helt annet. I lærerveiledninger står det at elevene skal lære at det finnes mange alternativer å velge mellom. Vi reagerer sterkt på at dette gis til åtte- og niåringer som om det er etablert sannhet.
Et eksempel fra en tegnefilm brukes: En lege sier gratulerer med en jente, men en eldre jente korrigerer og sier at kjønn ikke er så enkelt, og at babyen ikke kan bestemme selv fordi den ikke kan snakke ennå. Det er et radikalt premiss: Kjønn er ikke noe kroppen viser, men noe barnet senere skal definere.
Pride, Bom og krav til niåringer
I Cappelen Damms fjerdeklassebok finnes et kapittel om Pride der barna lærer at Pride-flagget står for åpenhet og mangfold og er for alle. Lærerveiledningen åpner for at elever kan mene at Pride ikke bør markeres på skolen, men da skal læreren be om saklige argumenter og passe på at samtalen ikke sporer av eller blir krenkende.
Vi reagerer på dette. Det er niåringer. Kravet om saklige argumenter stilles særlig til den som er kritisk til Pride, ikke til den som støtter. Da er rammen allerede satt: Pride er det gode, og kritikken må kontrolleres.
Truls trekker også frem karakteren Bom, med rosa hår og ubestemt kjønn, og bilder av personer der elevene skal reflektere over at man ikke kan vite hvilket kjønn de har. I Gyldendals materiale blir foreldre og besteforeldre tidlig presentert som mulige kilder til press inn i kjønnsroller. Slik lærer barna ikke bare om kjønn, men om hvem de skal mistenke.
Hvorfor vi kaller det indoktrinering
Vi bruker ordet indoktrinering fordi dette ikke bare er informasjon. Store Norske Leksikon definerer indoktrinering som systematisk påvirkning for å endre menneskers holdninger og oppfatninger. Når lærerveiledninger instruerer lærere til å se etter om elevenes tanker og holdninger endres etter undervisningen, er vi nettopp der.
Barn kommer til skolen med en forståelse som ligger nær biologi, historisk erfaring og de fleste foreldres intuitive oppfatning: mennesker er gutter eller jenter. Skolen bruker nå læremidler som skal endre denne forståelsen. Når undervisningen bryter med biologi, historien og flertallets oppfatning, og samtidig søker holdningsendring, er det ikke nøytral undervisning. Det er politisk og ideologisk påvirkning.
Foreningen Fri og definisjonsmakten
Truls viser hvordan dette har skjedd gjennom organisasjoner og byråkrati. Foreningen Fri har ifølge egne årsrapporter hatt opplæringsmøter med forlagene gjennom Rosa kompetanse. Forlagene beskrives som mer positive til involveringen enn før. Fri har også samarbeidsavtaler med sentrale lærer- og elevorganisasjoner, slik at medlemmer skal få opplæring i skeiv teori fra barnehage til videregående.
Regjeringens handlingsplan for LHBT-personer inneholder en ordliste som samfunnet skal forholde seg til. Den er utarbeidet av Foreningen Fri og Skeiv Ungdom. Dermed får aktivistorganisasjoner definisjonsmakt over ordene hele samfunnet bruker om kjønn og seksualitet.
Dette er ikke tilfeldig. Strategien er interseksjonell og institusjonell. Den går via forlag, lærerorganisasjoner, statlige planer, ordlister, byråkrati og offentlige midler. Når en organisasjon med få medlemmer får store statlige summer og samtidig påvirker staten, får vi en merkelig sirkel: Staten finansierer dem som påvirker staten til å gå lenger i samme retning.
Norge som suksessland for skeiv politikk
Truls forteller at Norge internasjonalt omtales som et suksessland for lovendringer til fordel for skeiv politikk. Strategiene som nevnes, er å unngå for mye pressedekning, infiltrere ungdomspartiene og presse lovendringer gjennom når andre saker tar oppmerksomheten.
Vi trekker paralleller til ekteskapsloven i 2008, som ble gjennomført raskt og med begrenset offentlig oppmerksomhet sammenlignet med sakens betydning. Dette viser hvordan dyptgripende endringer kan skje uten at folk forstår rekkevidden før etterpå.
Identitet fra første klasse
Et av de mest grunnleggende funnene handler om identitetsbegrepet. Fra første klasse lærer barn å spørre hvem de er, og å forstå seg selv gjennom identitet. Etter hvert kobles dette til kjønnsidentitet og seksuell identitet. Barn lærer at de er sin identitet, og at identitet kommer innenfra.
Vi mener dette er en omvendt forståelse av mennesket. I en kristen virkelighetsforståelse definerer ikke barnet seg selv ut fra indre opplevelse. Identitet kommer først og fremst fra Gud: skapt i hans bilde, skapt som kropp, sjel og ånd, skapt som mann eller kvinne, kalt til å finne seg selv i Kristus.
Når barna læres opp til at selvdefinisjon er en menneskerett, bygges det inn en konflikt med kristen tro fra starten av.
Konsekvensene for barn og unge
Truls peker på den eksplosive økningen av barn og unge som ønsker å skifte kjønn. Han viser til tall og utvikling fra Norge, Rikshospitalet, Oslo helsestasjon for kjønn og seksualitet og internasjonale aktører. I tillegg kommer mørketall fra hormoner bestilt på nett.
Vi snakker også om USA, der Planned Parenthood er en stor leverandør av kjønnshormoner, og om Seks og Politikk som norsk parallell i ideologisk retning. Dette handler ikke bare om språk. Det får medisinske konsekvenser: hormoner, inngrep, fjerning av friske bryster hos tenåringsjenter, økt risiko og mennesker som senere angrer.
Når kroppen helt ned på cellenivå er kjønnspreget, blir det alvorlig å pumpe inn hormoner kroppen ikke er skapt for. Vi mener det er naivt og farlig å forklare alle negative konsekvenser med at samfunnet ikke er åpent nok.
Seksuell helse som ideologisk prosjekt
Truls forteller om en innspillskonferanse der Helsedirektoratet, Bufdir og Utdanningsdirektoratet drøftet hvordan seksuell helse innen 2030 kan bli et eget helseområde på linje med fysisk og psykisk helse. Klinisk sett kan seksuell helse forstås innenfor fysisk og psykisk helse, men her får begrepet et nytt ideologisk innhold knyttet til seksuell identitet.
Frem til rundt 2010 handlet seksuell helse mer om kjønnssykdommer og HIV. Nå er begrepet i stadig endring, og definisjonsmakten ligger i stor grad hos skeive interesseorganisasjoner. Rådene fra konferansen handler om mer sexologi, mer penger til skeive organisasjoner, mer politisk forpliktelse, mer kompetanse på skeiv teori og tidligere seksualitetsundervisning, helt ned i barnehagen, fordi barn har seksualitet.
Truls advarer også mot arbeidet med seksuelle menneskerettigheter. Hvis kristen seksualmoral en dag defineres som brudd på menneskerettigheter, kan forkynnelse om ekteskap, kjønn og seksualitet bli juridisk og sosialt farlig.
Postmodernisme og sannhetsoppløsning
Vi beskriver dette som postmoderne sannhetsoppløsning. Målet er ikke nødvendigvis å erstatte den tradisjonelle forståelsen med ett nytt stabilt system. Det holder å skape nok tvil om alle kategorier til at individet selv blir sannhetens kilde.
Vi sammenligner med desinformasjonstaktikker der målet ikke er å overbevise folk om én alternativ historie, men å gjøre sannhet uklar. Når sannhet, kjønn og identitet gjøres flytende, blir mennesker lettere å forme. Da kan nye autoriteter tre inn og definere ordene på nytt.
Vitenskap, kjønn og begrepsforvirring
Samtalen går også inn i hvordan ordet vitenskap brukes. Kommuneleger i Hammerfest har hevdet at det er medisinsk vitenskapelig å legge kjønnsmangfold og kjønnsidentitet til grunn. Truls peker på begreper som biopsykososialt kjønnsbegrep, og vi mener dette skaper mer forvirring enn klarhet.
Vi skiller mellom klassisk naturvitenskap, som beskriver virkeligheten gjennom objektiv observasjon og etterprøvbarhet, og sosiale vitenskaper som ofte arbeider med teorier og subjektive kategorier. Når sosial teori får låne naturvitenskapens autoritet, kan den fremstå mer sikker enn den er.
Hva foreldre og kristne må gjøre
Truls er tydelig: Foreldre må mobilisere. Politikere tør sjelden gå først. De trenger foreldre som sier at dette har gått for langt. Derfor anbefales skjevteori.no, foreldrenettverket.no, lokale foreldregrupper, FAU-engasjement og konkret dokumentasjon av hva barna faktisk lærer.
Lærere er ikke alltid forpliktet til å bruke lærebøkene, og kristne lærere kan samarbeide om alternative undervisningsopplegg. Det arbeides også med lærerorganisasjoner og ressurser. Men først og fremst må foreldre forstå at dette angår dem. Skolen er ikke nøytral, og barna formes enten foreldrene følger med eller ikke.
Truls sier også at kristne må ta ordet først. Ikke fordi bare kristne rammes, men fordi kristne har et fundament som gjør det mulig å stå imot, selv når det koster økonomi, omdømme, venner og karriere.
Hva står igjen
Det viktigste som står igjen, er at skeiv teori allerede er inne i systemet. Den er ikke på vei inn. Den er i læreplaner, bøker, lærerveiledninger, byråkrati, helsepolitikk og begrepsapparat.
Derfor holder det ikke å sukke hjemme. Foreldre må lese, organisere seg og handle. Kristne må slutte å tro at stillhet beskytter barna. Stillhet har først og fremst gitt total overkjøring. Nå trengs sannhet, organisering og frimodighet, for barnas skyld.
