Ep.91 - På'an igjen...Pride vorspiel!

Kort oppsummering

Vi går inn i juni med en blanding av oppgitthet og nødvendighet: På'an igjen. Pride-markeringene starter allerede i mai, flaggene kommer opp, og nok en gang må vi snakke om hva regnbueflagget betyr, hvorfor det ikke er nøytralt, og hvordan kristne bør møte presset uten å true, hetse eller opptre uklokt. Vi skulle gjerne levd i en tid der dette ikke trengte å ta så mye plass, men når få andre sier tydelig fra, må vi gjøre det.

Hovedpoenget er at Pride ikke bare handler om generell toleranse, mangfold og inkludering. Når man graver litt, handler mangfoldet om bestemte syn på seksuell identitet, kjønnsidentitet, ekteskap, familie og barn. Det er en virkelighetsforståelse som står i motsetning til kristen tro. Derfor kan kristne ikke flagge, gå i Pride-tog eller akseptere at skoler, barnehager og offentlige bygg fremstiller regnbueflagget som et samlende symbol for alle.

På'an igjen

Vi starter med en følelse mange kjenner på: Vi hadde håpet det kanskje skulle bli mindre i år. Vi hadde i det minste håpet det ikke skulle komme så mye allerede i mai. Men så kom flagg, saker, debatter og Pride-markeringer igjen, og dermed må vi snakke om det.

Dette er ikke fordi vi har lyst til å fylle juni med Pride-kommentarer. Vi planlegger egentlig å gå dypere inn i idegrunnlaget for Pride og den seksuelle revolusjonen, med tenkere som har formet dagens syn på seksualitet og identitet. Men før vi kommer dit, må vi håndtere sakene som allerede ligger foran oss.

Episoden blir derfor et slags Pride-vorspiel: en opprydding i flaggdebatt, offentlig press, skoler, barnehager, foreldreansvar og hva kristen motstand bør og ikke bør være.

Flagget på skolene

Den første saken handler om flagging. I Ålesund ble det sagt nei til Pride-flagg på skolene, og det utløste nasjonal debatt. Vi ble oppmuntret over at kommunedirektøren først stod fast og ikke lot seg jage umiddelbart av aktivister. Hver gang noen ikke snur ved første press, merker vi at det gir håp.

Samtidig ser vi den motsatte bevegelsen andre steder. I Oslo oppfordrer skolebyråden til flagging på skolene. Stortinget sier derimot nei fordi Pride er en politisk markering. Dermed står selve spørsmålet tydelig: Hva betyr flagget? Er det bare et symbol på toleranse, eller er det et symbol på et politisk og ideologisk prosjekt?

Vi mener det gir null mening å si at Pride-flagget ikke er politisk. Man kan gjerne mene at politikken er god. Man kan gjerne kjempe for den. Men å presse gjennom lovendringer om ekteskap, kjønn, foreldreskap og familie, og samtidig nekte for at dette er politisk, er uredelig.

Mangfold, inkludering og ordene som skjuler premissene

De samme ordene går igjen: mangfold, inkludering, retten til å elske den man vil, menneskerettigheter. De høres brede og samlende ut. Hvem vil være imot mangfold? Hvem vil være imot inkludering? Men ordene fungerer ofte som slagord som hindrer at vi spør hva de faktisk betyr.

Når Pride-bevegelsen snakker om mangfold, handler det ikke bare om at mange ulike mennesker skal behandles med verdighet. Det handler om mangfold av seksuelle identiteter og kjønnsidentiteter. Når man snakker om inkludering, betyr det ofte at disse identitetene skal bekreftes som sanne, gode og likestilte. Når man snakker om retten til å elske den man vil, handler det i praksis om å omdefinere ekteskap, familie og seksuell moral.

Derfor kan ikke kristne bare nikke til ordene. Vi må spørre etter innholdet. Mangfold kan bety noe godt. Inkludering kan bety noe godt. Men i Pride-språket bærer ordene et bestemt syn på menneske, kropp, kjønn, seksualitet og familie.

Regnbueflagget markerer motstand mot kristen skapelsesforståelse

Vi prøver å si det helt konkret. Kristen tro lærer at Gud skapte mennesket som mann og kvinne. Mann og kvinne blir ett i ekteskapet. De er fruktbare og får barn. Ekteskapet er rammen for seksualiteten. Familien har mor, far og barn som skapelsesmessig kjerne.

Regnbueflagget markerer motstand mot denne forståelsen. Ikke kanskje. Det står for en annen virkelighetsforståelse: at to av samme kjønn kan inngå ekteskap, at familie kan defineres annerledes, at kjønnsidentitet kan løsrives fra kropp, at tredje kjønn kan utredes, at barn og foreldreskap kan tenkes på nye måter.

Folk må gjerne mene dette. De må få ha tog, flagg, symboler og markeringer i et fritt samfunn. Men offentlige bygg og skoler skal ikke late som dette er en nøytral fellesmarkering. Når en skole heiser flagget, tar den stilling i en kontroversiell sak om barnas virkelighetsforståelse.

Ideologi er ikke et skjellsord

Vi rydder også i ordet ideologi. Noen reagerer på at vi kaller Pride ideologisk, som om det bare er et negativt merkelapp. Men ideologi betyr her en pakke av tanker, en virkelighetsforståelse, et livssyn. Alle har det. Kristen tro er også en helhetlig forståelse av verden.

Problemet er ikke at Pride har en ideologi. Problemet er når Pride later som det ikke har det. Hvis man sier at dette bare handler om å være snill, inkluderende og tolerant, skjuler man premissene. Da blir alle som er uenige fremstilt som umenneskelige, selv om uenigheten egentlig handler om ekteskap, kropp, kjønn, barn og Gud.

Vi vil heller ha ærlig ideologisk konflikt enn falsk nøytralitet. Si hva flagget betyr. Si hva bevegelsen vil. Så kan vi diskutere det åpent.

Foreldre, skole og barnehage

Vi løfter frem skole- og barnehagefeltet som et av de viktigste områdene. Når Pride-markeringer kommer inn der, handler det ikke bare om voksne mennesker som markerer noe i bybildet. Det handler om barns identitet, språk, kropp og forståelse av familie.

Derfor oppmuntrer vi foreldre til å organisere seg, snakke sammen og handle klokt. Noen steder kan det være riktig å holde barn hjemme fra bestemte markeringer. Andre steder handler det om å ta kontakt med skolen, stille spørsmål og be om at barn ikke skal delta i ideologiske markeringer.

Vi peker også på behovet for mer mobilisering blant kristenkonservative foreldre. Det må ikke være én forelder alene mot hele systemet. Foreldre trenger hverandre. Men motstanden må være saklig, tydelig og kristen.

Hva kristen motstand ikke er

Vi tar tydelig avstand fra trusler, hets, flaggbrenning som provokasjon, og fysisk eller truende motstand. Det er ikke slik kristne skal opptre. Drapstrusler mot Barne-Pride eller nedriving av andres flagg er ikke forenlig med kristen tro.

At vi mener regnbueflagget er ideologisk, betyr ikke at vi har lov til å opptre ukristent. Det finnes en rett måte og en feil måte å stå imot på. Vi skal ikke true mennesker. Vi skal ikke slenge drit. Vi skal ikke la frustrasjonen bli styrende.

Samtidig må vi ikke la feil motstand brukes som grunn til å tie. Det er mulig å si nei til trusler og samtidig si nei til Pride-ideologien. Det er mulig å være mild i formen og helt tydelig i saken.

Motstanden øker fordi presset har blitt for tungt

Vi legger merke til at flere i befolkningen synes det blir for mye Pride. Det betyr ikke nødvendigvis at de er imot homofiles rettigheter eller ønsker kriminalisering av noen. Mange reagerer på presset, omfanget, flaggingen, skolene, offentlige bygg og den sterke forventningen om tilslutning.

Dette er et tegn på at Pride ikke bare er et ufarlig symbol. Hvis flagget virkelig bare betydde generell vennlighet, ville ikke reaksjonene vært så sterke. Når motstanden øker, skyldes det at folk merker at de blir bedt om å bøye seg for noe mer enn toleranse.

Det blir interessant å se hvordan Pride-bevegelsen svarer. Ofte blir økt motstand brukt som argument for enda mer press. Men kanskje er det nettopp presset som skaper motstanden.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at regnbueflagget ikke er nøytralt. Pride-markeringer er ikke bare generell mangfoldsfeiring. Det handler om en bestemt forståelse av ekteskap, familie, barn, seksualitet, kjønn og identitet.

Kristne må derfor være både tydelige og kloke. Ikke true. Ikke hate. Ikke la frustrasjon styre. Men heller ikke late som flagget bare betyr snillhet. Vi skal stå sammen som foreldre, menigheter og kristne borgere, og vi skal si sant: Gud har skapt mann og kvinne, familien er ikke vår å omdefinere, og barna våre skal ikke formes av en ideologi som står i strid med Guds ord.