Ep.93 - Hva betyr egentlig regnbueflagget og når har DNK gått for langt?

Kort oppsummering

Vi tar enda en runde med Pride, regnbueflagget og Den norske kirke, fordi sakene ikke lar oss slippe unna. Hovedspørsmålet er hva regnbueflagget faktisk betyr. Hvis det bare betyr frihet, kjærlighet, mangfold og menneskerettigheter, hvorfor skaper det så sterk konflikt? Vårt svar er at flagget ikke er nøytralt. Det bærer en bestemt forståelse av mennesket, seksualiteten, familien, barna, kjønn og frihet.

Samtalen blir særlig alvorlig når vi går inn i regnbuemesser i Den norske kirke. Når alterringen prydes med et symbol som står i konflikt med Bibelens syn på seksualitet og familie, og liturgien formes for å unngå heteroseksualitet, binært kjønnsmønster og patriarkalsk språk om Gud som Herre og Far, har DNK ikke bare vært inkluderende. Da har kirken latt en annen virkelighetsforståelse få plass i gudstjenestens sentrum.

Hvorfor vi ikke klarer å la saken ligge

Vi starter nesten midt i en allerede pågående samtale fordi det er for mye å snakke om. Pride-måneden skaper sak etter sak, og vi kjenner både tretthet og provokasjon. Vi skulle gjerne vært ferdige med temaet, men når nye eksempler dukker opp, må vi kommentere.

Denne gangen handler det både om regnbueflaggets betydning og om konkrete hendelser i Den norske kirke, særlig regnbuemesse i Bergen domkirke. Det er lett å bli lei av å si det samme igjen. Men nettopp fordi ordene "mangfold", "frihet" og "kjærlighet" gjentas så massivt, må vi fortsette å spørre hva de faktisk betyr.

Det er ikke nok at noen sier at flagget bare handler om å være snill. Symboler får innhold av bevegelsen som bruker dem, sakene de brukes for, politikken de fremmer og teologien de kolliderer med.

Frihet, kjærlighet og retten til barn

Vi går inn i de vanlige påstandene: Flagget handler om frihet til å elske den man vil, mangfold, inkludering og menneskerettigheter. Men når vi spør hva dette betyr konkret, kommer vi raskt til ekteskap, familie og barn.

Hvis retten til å elske den man vil betyr at to menn eller to kvinner skal kunne gifte seg, har vi allerede forlatt en kristen ekteskapsforståelse. Hvis retten til familie betyr at to fedre eller to mødre skal likestilles i alle sammenhenger, har vi omdefinert familie. Hvis det snakkes om rett til barn, blir det enda tydeligere. Ingen har rett til barn. Barn er ikke en rettighet voksne kan kreve. Barn er mennesker som har rett til mor og far.

Vi skiller mellom frihet til å leve annerledes i et samfunn og samfunnets plikt til å anerkjenne alt som ekteskap, familie og foreldreskap. I et liberalt samfunn finnes det en viss frihet til å synde. Ikke all synd skal kriminaliseres. Men det er noe annet når staten og kirken omdefinerer det Gud har skapt.

Regnbueflagget som konkret symbol

Regnbueflagget står ikke bare for abstrakte verdier. Det står for et tankesystem, en filosofi og en virkelighetsforståelse. Det handler om hvordan mennesket henger sammen, hva seksualitet er, hva kjønn er, hva familie er, og hva frihet betyr.

Vi sammenligner med et korsflagg. Hvis et flagg med kors og Jesus på ble heist på offentlige bygninger, ville ingen sagt at det bare betydde frihet, kjærlighet og håp. Korset er ikke nøytralt. Det forkynner at Jesus er Herre, at han døde for synd, at mennesker må gi livet sitt til ham. Derfor reagerer folk også når kors lyser mot nabolag eller får offentlig plass.

På samme måte må Pride-siden innrømme at regnbueflagget betyr noe konkret. Vi ber ikke om mer enn ærlighet: Si hva symbolet står for. Da kan vi ha en reell samtale. Men ikke krev at alle skal bøye seg for flagget mens dere samtidig sier at det ikke er ideologisk.

Pride som tankesystem

Vi formulerer Pride som et tankesystem eller en virkelighetsforståelse. for oss som misliker ordet ideologi, kan vi si filosofi, livssyn eller forståelsesramme. Poenget er det samme. Dette er ikke bare enkeltmenneskers følelser. Det er en hel pakke med premisser.

Pakken bryter med klassisk kristen tro på flere punkter. Den bryter med heteroseksualitet som skapelsesgitt ramme for ekteskapet. Den bryter med binært kjønn som grunnleggende menneskelig realitet. Den bryter med mor-far-barn som familiens skapelsesmessige kjerne. Den gjør frihet til retten til å leve ut og få bekreftet en identitet som ikke nødvendigvis er i samsvar med kroppen eller Guds bud.

Derfor kan vi ikke behandle flagget som pynt. Det er et bekjennende symbol. Det bekjenner noe annet enn kristen tro.

Regnbuemesse i Bergen domkirke

Den mest alvorlige delen handler om Den norske kirke. Vi snakker om regnbuemesse i Bergen domkirke, der alterringen var prydet med regnbueflagget. Alterringen er ikke et tilfeldig sted. Når et symbol som står i konflikt med Bibelens seksualetikk plasseres der, sier det noe teologisk.

Regnbuemesse er ikke en vanlig gudstjeneste med litt ekstra farger. Hvis gudstjenesten kalles regnbuemesse, og regnbueflagget dominerer rommet, må innholdet reflektere det flagget står for. Da blir ikke spørsmålet bare om kirken er hyggelig mot mennesker. Spørsmålet er hvilken gudstjeneste kirken faktisk feirer.

Vi leser også fra Den norske kirkes veiledning for slike sammenhenger. Der står det om skeive erfaringer som bryter med heteroseksualitet og binært kjønnsmønster, og om å unngå symbolspråk og patriarkalsk språk der Gud omtales som Herre og Far. Dette er ikke bare omsorgsspråk. Dette er queer-teologi og ideologi inn i liturgien.

Når DNK har gått for langt

Vi sier det kraftig: Når Den norske kirke gjør dette, har den gått langt forbi en samtale om inkludering. Da burde kirken nesten være ærlig og si at den forkaster Bibelens syn på seksualitet. For når man endrer symboler, liturgi, språk om Gud og forståelse av kropp og kjønn, er det ikke bare en pastoral justering.

Vi vet at kritikk av DNK som institusjon ofte treffer enkeltmennesker. Det finnes gode mennesker, gode prester og levende kristne i Den norske kirke. Vi prøver å skille mellom mennesker og institusjon. Men når institusjonen gjør slike ting, må institusjonen kritiseres.

Vi omtaler DNK som et synkende skip med alvor. Ikke fordi vi nyter bildet, men fordi vi mener det er sant om retningen. Når lojaliteten til organisasjonen blir sterkere enn lojaliteten til Jesus, er noe grunnleggende galt. Når mennesker blir værende fordi de elsker Den norske kirke mer enn de klarer å forholde seg til hva kirken faktisk lærer og praktiserer, må det sies.

Frihet til å synde og samfunnets grenser

Samtalen nyanserer også forholdet mellom synd, lov og samfunn. Vi mener ikke at all synd skal kriminaliseres. Da måtte vi hatt et totalitært samfunn. Det finnes en frihet i samfunnet til å gå imot Guds bud. Folk kan leve på måter vi mener er syndige uten at staten skal straffe alt.

Men det finnes en grense mellom at mennesker lever annerledes og at samfunnet omdefinerer institusjoner. Når ekteskapet, familien, foreldreskapet og barnets rettigheter endres, har vi passert en annen terskel. Da handler det ikke bare om privat frihet, men om offentlig sannhet.

Kristne må derfor tenke både teologisk og politisk. Vi kan forsvare religionsfrihet, ytringsfrihet og et liberalt samfunn, samtidig som vi sier at staten og kirken ikke har rett til å omdefinere Guds skaperordning.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at symbolene betyr noe. Regnbueflagget er ikke nøytralt, akkurat som korset ikke er nøytralt. Det ene peker mot en bestemt forståelse av seksualitet, kjønn og frihet. Det andre peker mot Jesus som Herre, frelser og sannhet.

Når Den norske kirke legger regnbueflagget over gudstjenestens symbolrom og endrer språk om Gud for å passe en queer virkelighetsforståelse, har vi ikke lenger bare en uenighet om tone. Da står vi i en bekjennelseskamp. Kristne må derfor holde fast på at Gud er Far, at Jesus er Herre, at kroppen er skapt, at ekteskapet er mellom mann og kvinne, og at barn ikke er voksnes rettighet, men Guds gave.